Etikk
Kloke valg en travel mandag
«Endelig mandag» var et begrep i et inspirasjonsforedrag, som skulle gi oss et positivt møte med hverdagen. Men endringer og omstillinger gjør noe med oss, og det koster å være optimist til enhver tid.
Publisert
Sist oppdatert
Jeg er glad i jobben min og trives med kollegaene mine. Vår arbeidsplass er ikke noe unntak når det gjelder bemanning. Vi er de vi er på jobb, og søkere til ledige stillinger renner ikke inn i innboksen hos sjefen. Da er det samarbeid og vilje til å ta et tak når det trengs, som gjelder. Det kan være å bidra med sortering av innkomne prøver, hjelpe til på en lang prøvetakingsrunde eller ta en ekstra vakt.
Denne mandagen er som mange andre dager. En lang prøverunde viser at det har vært en travel vakt og mange innleggelser. Det rapporteres at vi måtte bruke tid på å kalle inn ekstra vakt, på grunn av sykdomsforfall. Blodbankens bakvakt ble tilkalt for kompliserte transfusjonsbehov og traumealarm i vaktskiftet.
Så diskuteres problemstillinger som har tatt tid å ordne opp i, og som kanskje kunne vært unngått. Det ble rekvirert prøver på en og samme pasient flere ganger utover i samme vakt. Det burde ikke være nødvendig å stikke en pasient 5-6 ganger i løpet av vakten. Etter to prøvetakinger ble det konferert med lege om alt dette var nødvendig.
Det burde ikke være nødvendig å stikke en pasient 5-6 ganger i løpet av vakten
Dette bruker vi ofte tid på, ikke bare på denne aktuelle vakten. Vi kontakter avdelingene og diskuterer når det er kjente pasienter med gjentagende prøvetakinger, som er vanskelige å stikke og som vi vet ikke synes det er behagelig med all prøvetakingen. Journalsystemet har også funksjoner hvor legen selv kan be om å legge til analyser på prøver vi allerede har tatt, i stedet for bare å velge en ny prøvetaking.
Intervall for retesting er et viktig tema som vi diskuterer. Bør vi få flere analyser oppbygd i journalsystemet med «pop-up»-varsel for når prøve ble tatt sist og med hvilket svar den hadde, og slik utnytte teknologien i systemet bedre?
Ikke stikk meg uten grunn
Kampanjen «Ikke stikk meg uten grunn» ble startet ved UNN Tromsø, og Sykehuset i Vestfold fulgte etter og satte inn flere konkrete tiltak for å få ned andelen unødvendige rekvireringer. Vi har ingen konkrete aktiviteter for dette arbeidet hos oss, men det er ofte et tema. Vi har mye prøvetaking av barn, og det er aldri hyggelig å avslutte en prøvetaking og gå ut av pasientrommet, for så å bli møtt med at «vi skulle gjerne hatt …. i tillegg, kan dere få til det?».
I mange tilfeller kan vi ta en prioritert arbeidsflyt på laboratoriet, for å få nok prøvemateriale, men i enkelte tilfeller krever det en ny prøvetaking. Vi forsøker å sette av ressurser til et bedre samarbeid med avdelingene. Det er viktig å ha gode rutiner før tilkalling av bioingeniør for prøvetaking. Rekvisisjoner til andre sykehuslaboratorier kan være spesielt viktig å ha ferdig utfylt. Ved å ha alt klart, sparer vi tid både ved prøvetaking og når prøven skal pakkes og sendes fra oss.
Prioriteringer
Vi har som nevnt ikke overskudd av personell, og det må derfor prioriteres for å komme i havn med dagens oppgaver. Helst bør vi ha ryddet unna ferdige prøver og fylt på reagenser som er brukt i løpet av dagen. Laboratoriet må være klart til vaktene. De er i beredskap for øyeblikkelig hjelp og påkommende tilfeller. De kan komme i skvis med å prioritere oppgaver - som å måtte velge mellom ulike akutte situasjoner.
Til tross for travle dager og høy aktivitet, har vi likevel prioritert å være med på møter om «Gjør kloke valg» og vil gå videre med arbeidet. Vi tror dette arbeidet er personellbesparende, økonomisk lønnsomt med færre analyser og mindre bruk av utstyr - og at det sparer pasientene for unødvendig prøvetaking.
I skrivende stund ventes stortingsmeldingen om prioritering. Gjennom 12 år som leder av NITOs etikkomite har jeg arbeidet med mange etiske dilemmaer, der vi måtte velge mellom to vanskelige alternativer. Jeg ser at mange laboratorier i dag sliter med dilemmaer knyttet både til bemanning og økonomi. Det er derfor viktig å reflektere over hvordan vi prioriterer, og bruker tid og ressurser best mulig, både på vaktrommet og i Stortingets vandrehall.
