Alzheimer-blodprøve på Ahus fra november
En blodprøve som kan oppdage Alzheimers sykdom ved å måle biomarkøren phospho-tau217 vil tilbys på Akershus universitetssykehus (Ahus) senere i høst.
Publisert
Sist oppdatert
- Blodprøven vil avsløre om det er høy eller lav sannsynlighet for at en pasient med kognitiv svikt har Alzheimers sykdom, forteller Ingrid Marie Hardang.
Hun er overlege ved Avdeling for tverrfaglig laboratoriemedisin og medisinsk biokjemi på Ahus, hvor de har analysert Alzheimer-prøver i spinalvæske i over 20 år.
Den nye blodbaserte analysen vil i første omgang bli et tilbud på Ahus, men i løpet av et par år tror Hardang den vil bli tilbudt ved flere norske sykehus.
Morsomt og lærerikt
På Seksjon for immunologi og spesialanalyser jobber fagbioingeniør Kristin Husby Eide med blod- og spinalprøver fra hele landet.
Hun synes det alltid er spennende og lærerikt å sette opp nye analyser.
- P-tau217 er en morsom analyse å utføre fordi oppsettene inneholder en del manuelt arbeid på benk i tillegg til den automatiserte analyseringen på instrumentet, forteller Eide.
Det nye instrumentet, Simoa HD-X, har kapasitet til 84 blodprøver per dag, når de starter analyseringen av p-tau217 for fullt i november.
Hvor mange prøver som faktisk vil bli analysert – og om det vil bli daglig analysering, avhenger av flere faktorer, blant annet hvor mange prøver som blir rekvirert.
- Mange resultater vil havne i en gråsone der tolkningen av svaret er usikkert, forteller Hardang.
Pasienter med svar i gråsonen må ha tilleggsundersøkelser som PET-skann eller spinalvæskeprøve for å komme nærmere en sikker diagnose.
Overlegen tror likevel at analysen i blod vil bidra til at Alzheimer-diagnosen kan stilles på en enklere måte enn før.
Tidligere behandling
Det er en sterk sammenheng mellom mengden p-tau217 og Alzheimer-patologi i hjernen.
- Det er hele poenget med testen, forteller Hardang, og forklarer at det er lave verdier av proteinet Aβ42 som indikerer patologi, og utfelling av betaamyloid man tror er problemet i Alzheimers sykdom.
Det er kun pasienter med kognitiv svikt og merkbar dårligere hukommelse som får ta blodprøven.
Alzheimers sykdom kan ikke kureres, men det kommer stadig nye medisiner som kan bremse sykdommens utvikling noe. Hvis man finner et legemiddel som bremser godt, eller til og med stopper sykdomsutviklingen, blir det ekstra viktig å kunne diagnostisere pasienter så tidlig som mulig.
– Kanskje kan analysen føre til at vi i framtida kan starte behandling tidligere, før hjernen skades, sier Hardang.
