Fagstyret mener
Kompetansen må følge pasienten
Helsetjenesten er under press og en nødvendig endring tvinger seg fram. Pasientene behandles i økende grad utenfor sykehusene. Helsepolitiske føringer, demografiske endringer og bærekraften for helsesektoren peker i retning av at mer helsehjelp må gis der folk bor. Da må også den helsefaglige kompetansen følge med.
Publisert
Sist oppdatert
Som helse- og omsorgsministeren sa i sin helsetale 2026, skal pasienten oppleve tjenestene som sømløse, uavhengig av om det er kommunen eller spesialisthelsetjenesten som yter helsehjelpen. Dette innebærer en betydelig forskyvning av oppgaver, inkludert laboratoriediagnostikk. Enkle analyser utføres allerede i apotek, på legekontor og i helsestasjoner med hjelp av annet helsepersonell.
Kvalitet som grunnmur
Laboratoriearbeid utenfor sykehus har vært et underprioritert område for kvalitetssikring. Selv om Noklus er en viktig leverandør av kvalitet i primærhelsetjenesten, viser erfaringer fra helsestasjoner og primærhelsetjenesten at manglende strukturert oppfølging, opplæring og kvalitetssystemer kan gi økt risiko for feil1.
De kommunale helsetjenestene bør knyttes tettere til fagmiljøene i spesialisthelsetjenesten
Den preanalytiske fasen er spesielt sårbar. Feil prøvetaking, feil håndtering eller en manglende forståelse av analysemetoder kan få direkte konsekvenser for pasienten. Når laboratoriearbeid flyttes nærmere pasienten, øker behovet for nettopp den kompetansen vi besitter.
Utfordrende utvikling
Likevel ser vi en utvikling der kravene til formell kompetanse i kommunen tones ned, noe som kommer tydelig fram i utredningen fra kommunekommisjonen tidligere i år. De mener det skal være tilstrekkelig å få opplæring i en prosedyre. Dette utfordrer grunnleggende prinsipper for faglig forsvarlighet. Konsekvensene kan bli alvorlige, dårlig prøvekvalitet og usikre analyser, unødvendige gjentatte prøvetakinger, økt belastning på spesialisthelsetjenesten og i verste fall feil behandling.
Bindeledd mellom tjenestene
Bioingeniører bør være det faglige bindeleddet mellom nivåene i helsetjenesten. Vi kan bidra med systematisk kvalitetssikring av pasientnære analyser, opplæring og veiledning av annet helsepersonell. Det vil føre til tryggere diagnostikk nær pasienten. Det handler ikke om å flytte bioingeniører ut av laboratoriet, men om å utvide rekkevidden av kompetansen. Gjennom samarbeid, veiledning og nye arbeidsformer kan vi bidra der pasienten bor.
Tiltak for tryggere tjenester
For å sikre riktig kompetanse og øke pasientsikkerheten, mener jeg at de kommunale helsetjenestene bør knyttes tettere til fagmiljøene i spesialisthelsetjenesten. Dette er ikke et helt enkelt tiltak. Det vil kreve struktur, samarbeid, tydelige kompetansekrav og nye modeller for hvordan bioingeniørkompetanse kan brukes på tvers av nivåer. Gevinsten er at vi da unngår unødvendig rekvirering og reanalysering, og bygger en mer robust og bærekraftig helsetjeneste. Noen sykehus har allerede etablert slike kontaktledd, men det må bli mer av det. Jeg ser fram til å påvirke pasientsikkerheten gjennom mitt virke i fagstyret.
Kilde: 1 Gjerde P, Ramsvig A, Fauli S. Laboratoriekvaliteten på helsestasjoner og i skolehelsetjenesten – en tverrsnittsstudie. Sykepleien Forskning. 2025;20(101691):e-101691.DOI: 10.4220/Sykepleienf.2025.101691
