Genetisk testing og screening ved arvelig hjertesykdom

Arvelige hjertesykdommer som kardiomyopatier, arytmier og familiær hyperkolesterolemi (FH) kan føre til alvorlig sykdom og plutselig død, ofte før diagnosen er kjent. I denne avhandlingen har målet vært å undersøke hvordan genetisk testing for disse tilstandene fungerer i praksis, hvor effektiv dagens screening er og hvordan vi best mulig kan identifisere personer med økt risiko for disse tilstandene.

Hvorfor ble studien gjennomført?

Arvelige hjertesykdommer kan gi alvorlige hendelser som hjertesvikt, arytmier og plutselig død, men mange bærere av sykdomsassosierte mutasjoner er udiagnostiserte. Genetisk testing har vært brukt i mange år, og både teknologi og kunnskapsgrunnlag har utviklet seg raskt. Samtidig fører denne utviklingen til nye spørsmål om hvordan testresultater best skal tolkes, hvilken sykdomsrisiko de ulike genetiske mutasjonene faktisk medfører, og hvordan ressursene kan brukes best mulig.

Studien ble gjennomført for å evaluere over 17 års erfaring med genetisk testing ved et nasjonalt laboratorium. Det var også ønskelig å undersøke effekten av å teste familiemedlemmer når en sykdomsassosiert mutasjon er påvist, og om dagens screeningstrategier er gode nok til å fange opp personer med økt genetisk risiko.

Hvilke metoder ble brukt og hvorfor?

De første to artiklene i studien er basert på laboratoriedata fra genetisk testing av pasienter med kardiomyopati og arytmier i perioden 2003-2020 ved Enhet for hjertegenetikk ved Oslo universitetssykehus. I starten av studieperioden ble analysene primært utført med målrettet Sanger-sekvensering av aktuelle sykdomsgener, før nestegenerasjonssekvensering (NGS) gradvis ble implementert. Påviste mutasjoner ble klassifisert etter internasjonale retningslinjer, og tidligere rapporterte mutasjoner ble re-evaluert for å undersøke om ny kunnskap påvirket tolkningen av mutasjonene over tid. For å vurdere hvor effektivt dette har vært, ble data fra kaskadescreening også evaluert, det vil si systematisk testing av familiemedlemmer når en sykdomsassosiert mutasjon er påvist.

I den siste artikkelen ble data fra det norske kaskadescreeningsprogrammet for FH hos barn sammenlignet med LDL-kolesterolverdier. Det ble gjort for å undersøke hvor godt kolesterolbasert screening fungerer sammenlignet med genetisk testing, for å påvise barn med FH.

Hvilken betydning kan dette ha for pasientene, bioingeniørfaget eller fagfeltet?

Avhandlingen gir et kunnskapsgrunnlag for hvordan genetisk testing for arvelige hjertesykdommer kan organiseres og videreutvikles. Den viser hvordan pasientutvalg, genpaneler og variantvurdering av mutasjoner påvirker diagnostisk treffprosent og ressursbruk. Studien viser også at kaskadescreening er en effektiv måte å identifisere personer med økt genetisk risiko for hjertesykdom. For FH tyder resultatene på at kolesterolbasert screening alene vil kunne føre til at en betydelig andel barn med FH forblir udiagnostisert.

Samlet kan dette bidra til mer treffsikre screeningstrategier, mer hensiktsmessig bruk av ressurser, bedre forebygging og tidligere oppfølging av personer med økt risiko for alvorlig hjertesykdom.