Balansegang for laboratorieledere

Bioingeniører har en utdanning som er direkte rettet mot laboratoriedrift i sykehus. Vi kjenner og kvalitetssikrer alle områdene i driften – fra prøvetaking og preanalytiske forhold til analyse, medisinsk validering og svarrapportering. Denne helhetlige fagforståelsen gir et godt grunnlag for ledelse i et høyt spesialisert fagmiljø.

Faglig forsvarlighet

Helsepersonelloven § 4 stiller krav om faglig forsvarlig helsehjelp. For oss innebærer dette ikke bare korrekt utført analyse, men også at metode, utstyr, bemanning og arbeidsflyt samlet sett holder et faglig forsvarlig nivå. Når ledelsen har bioingeniørbakgrunn, øker sannsynligheten for at beslutninger om endringer i drift faktisk er faglig forsvarlige og ikke bare økonomisk hensiktsmessig for foretaket.

Videre pålegger helsepersonelloven § 16 virksomheten å organisere tjenestene slik at helsepersonell kan overholde sine lovpålagte plikter. Å lede et laboratorium uten tilstrekkelig forståelse for laboratoriefagets kompleksitet, kan gjøre det vanskeligere å etterleve forsvarlighetskravet. Bioingeniørledelse kan dermed styrke sammenhengen mellom ansvar og myndighet, og bidra til bedre pasientsikkerhet.

Ledelse er et eget fag

Det er viktig å anerkjenne at ledelse er et eget fag. Personalansvar, økonomistyring, strategisk planlegging og endringsledelse krever kompetanse som ikke er en del av bioingeniørutdanningens læreplan. Ikke alle bioingeniører ønsker eller egner seg til lederroller, og dårlig ledelse kan i seg selv utgjøre en pasientsikkerhetsrisiko.

Sykehuslaboratorier er dessuten ofte store, komplekse og tverrfaglige organisasjoner, der flere yrkesgrupper både med og uten autorisasjon samarbeider tett. En leder med annen helsefaglig bakgrunn eller sterk administrativ kompetanse kan fungere godt – forutsatt at bioingeniørfaglig kompetanse er tydelig representert i ledergruppen og har reell involvering i driftsbeslutninger.

Det juridiske og etiske aspektet

Vi må ha det juridiske perspektivet i bunn når vi som ledere skal sikre faglig forsvarlighet. Loven er tydelig på at det er leders ansvar å sikre faglig forsvarlig drift. Laboratoriet må drives i tråd med gjeldende lover, standarder og faglig anerkjent praksis.

Bioingeniørenes yrkesetiske retningslinjer gir vår profesjon i tillegg et særlig ansvar for kvalitet, pålitelighet og pasientens beste, også når dette kommer i konflikt med økonomiske eller organisatoriske hensyn. Bioingeniører skal arbeide faglig forsvarlig og varsle om forhold som kan true kvalitet eller pasientsikkerhet.

Det etiske ansvaret stopper ikke ved den enkelte analyse, men omfatter også rammebetingelsene for hele laboratoriedriften. Når beslutninger om bemanning, arbeidsflyt, metodevalg eller effektivisering tas uten tilstrekkelig laboratoriefaglig forståelse, kan vi som ledere settes i et etisk dilemma: Vi er ansvarlige for kvaliteten på våre analyser, samtidig som vi er i en situasjon hvor vi har begrenset innflytelse over forhold som direkte påvirker denne kvaliteten. Brytes kravet om å gi faglig forsvarlig helsehjelp, må det meldes videre.

Bioingeniørfaglig ledelse kan bidra til å redusere etisk stress ved å sikre at faglige aspekter forstås og vektlegges i beslutningsprosessene.

En fin balanse

Spørsmålet er ikke om sykehuslaboratorier alltid må ledes av bioingeniører, men om den bioingeniørfaglige kompetansen gis den plassen forsvarlighetskravet og pasientsikkerheten angir. På seksjons og avdelingsnivå taler både faglige, juridiske og etiske hensyn for bioingeniørledelse.

Til syvende og sist handler det om å organisere laboratoriene slik at kvalitet, pasientsikkerhet og lovpålagt forsvarlighet faktisk ivaretas – både i teori og i praksis.

Det er en fin balanse mellom fagene når man jobber som leder. Vi må ha en forståelse for både det laboratorie- og ledelses-faglige, og øke kompetansen vår når det trengs. Vi må også ha engasjement og ønske om å jobbe med oppgaver relatert til begge fag. Både personlig motivasjon og egnethet er essensielle utgangspunkt for god ledelse.