Leder
Helseberedskap må være topp prioritet nå, og da kreves mer enn fine ord
Publisert
Sist oppdatert
NYLIG ØVDE helsetjenesten i Nord-Norge på en situasjon hvor det bokstavelig talt er blodig alvor: Norge og NATO er i krig, hundrevis av skadde evakueres for å få behandling ved sykehusene i nord. I Narvik ankom et tog med 100 «pasienter» fra fronten i Finland. Bioingeniørens journalist fulgte øvelsen.
DET BØR VÆRE åpenbart for alle at nå – i 2026 – er det faktisk en reell krigsfare, også i vår del av verden. Det er ikke tomme ord når det sies at vi står i den verste sikkerhetspolitiske situasjonen siden andre verdenskrig. Det er sant.
STATENS VIKTIGSTE oppgave er å sørge for Norges suverenitet og innbyggernes liv og helse. Den grunnleggende forutsetningen for at dette er mulig å oppnå, er militærmakt. Det er lenge siden vi har måttet tenke slik, men den dype fredsperioden vi har opplevd i noen tiår er historisk sett et unntak – ikke en normaltilstand.
Systemet er sårbart!
MEN ET GODT FORSVAR krever også en god helsetjeneste. I en krigs- eller krisesituasjon er det helt avgjørende at helsetjenesten fungerer, selv under de mest krevende forhold. Og bioingeniører er en helt essensiell del av behandlingskjeden. Som denne reportasjen viser med all tydelighet - ikke minst er blodbankene særdeles viktige.
EN TILLITSVALGT satte nylig ord på det i Bioingeniøren: Blodberedskapen i hans fylke hviler på elleve par bioingeniørskuldre. Systemet er sårbart.
AKKURAT NÅ ligger det et forslag i Stortinget om å styrke utdanningen av bioingeniører. Det er et godt sted å begynne, for som alle vet – det er for få bioingeniører. Men å utdanne flere er ikke nok. De som blir utdannet må også ønske å jobbe i helsetjenesten.
INGEN KAN LEVE av ros og fine ord alene. Det trengs lønn også. Lønn ER et virkemiddel for å tiltrekke seg arbeidskraft. Det må tas i bruk!
