Resistens i sykehusenes avløpssystem
Når antibiotikarester fra pasientbehandling ender i toalettet og videre i sykehusets avløpssystem kan de fremme utvikling av resistente bakterier. Hvilke typer antibiotika som driver selve resistensutviklingen har forskerne også funnet fram til.
Publisert
Sist oppdatert
I en studie fra Gøteborgs universitet undersøkte forskere avløpsvann fra åtte sykehus i ti svenske byer, og sammenliknet det med avløpsvann fra vanlige kommunale renseanlegg.
Resultatene er klare: Avløpsvann fra alle de testede sykehusene bidro til framvekst av antibiotikaresistente bakterier. Forskerne fant ikke tilsvarende effekt i vanlig avløpsvann.
Det skriver Gøteborgs universitet i en nyhetssak.
Uvanlig feltbevis
- Dette er det første direkte feltbeviset på over 25 år som viser at menneskelig bruk av legemidler påvirker miljøet, forteller Joakim Larsson.
Han er professor i miljøfarmakologi ved Gøteborgs universitet, og leder for Centrum för antibiotikaresistensforskning (CARe) i Sverige. Han er også leder av forskningsgruppa som har gjort forskningen, og som har resultert i en artikkel i Nature Communications.
De fleste studier som ser på miljøeffekter av legemidler baseres på eksperimenter der forskere tilsetter legemidler, og så måler dem igjen i miljøet. Da finner man ut hvilke effekter legemidlene mulig kan forårsake, men ikke om effektene faktisk oppstår i miljøet.
Det er mer uvanlig med direkte bevis for konsekvensene i miljøet, slik som i denne studien der forskerne kunne se effektene direkte i sykehuskloakken.
Mye brukt antibiotika driver utviklingen
- Å vite i hvilke miljøer resistente bakterier favoriseres og hvor de ikke gjør det, er helt avgjørende for hvordan man skal fordele ressurser og innsats for å begrense risikoen for resistensutvikling, sier Joakim Larsson.
Når de nå vet at selve resistensutviklingen skjer primært i avløpssystemene til sykehusene, kan man rense avløpet nedstrøms for å hindre bakteriene i å nå miljøet. Men det hindrer ikke selve resistensutviklingen som i avløpssystemet.
Derfor jobber nå forskningsgruppa intensivt med å utvikle en enkel og mer målrettet rensemetode.
Forskningen deres viste nemlig at en sensitiv E. coli-bakterie kunne vokse i sykehusavløpsvann etter at de hadde gjort den resistent mot fluorokinoloner og penicillinliknende antibiotika. Flere av resultatene, også uavhengige metoder og kjemiske analyser, pekte tydelig mot den mye brukte antibiotikaen ciprofloksacin, som blant annet brukes mot urinveisinfeksjoner.
Rensemetoden forskerne jobber med nå skal gjøre ciprofloksacin utilgjengelig for bakteriene i avløpsvannet.
