- Utredningen undervurderer mangelen på bioingeniører

Helsereformutvalgets utredning, som ble offentliggjort 2. november, skal legge grunnlaget for regjeringens kommende helsereform. Kaja Marienborg, fagstyreleder i NITO Bioingeniørfaglig institutt, har vært NITOs representant i referansegruppen til Helsereformutvalget. Hun mener at bioingeniørmangelen blir undervurdert.

I utredningen «Én helsetjeneste» står det at det forventes moderate, men vedvarende underskudd på bioingeniører frem mot 2040.

– Utvalget peker på mangel på arbeidskraft som en av hovedutfordringene, men beskriver den nesten bare med tall for sykepleiere og helsefagarbeidere. Uten bioingeniører stopper diagnostikken, og da stopper også pasientbehandlingen. Allerede i dag ansetter laboratorier personell uten autorisasjon fordi de ikke får tak i bioingeniører, skriver Marienborg i en pressemelding.

- Diagnostikken må være med

Utvalget vil gjøre om dagens helsefellesskap – en arena for samarbeid mellom kommuner og helseforetak – til strategiske helseutvalg. Marienborg mener at laboratorietjenestene bør være eksplisitt nevnt i disse utvalgene.

- To av tre medisinske beslutninger tas på bakgrunn av et prøvesvar, uavhengig av om prøven er tatt i spesialisthelsetjenesten eller kommunen. I dag blir ofte laboratoriet flaskehalsen i helsetjenesten på grunn av mangel på rett kompetanse. Skal kommuner og sykehus planlegge pasientforløp sammen, må diagnostikken være med rundt bordet fra start, skriver hun.

Langt igjen til sømløs samhandling

Marienborg synes det er positivt at utvalget løfter samhandling om helsedata på tydelig vis. Men hun er bekymret for hvordan utfordringene faktisk skal løses.

- Når nye sykehus som ble bygget i 2025, fortsatt kjøper inn faks, sier det noe om hvor langt unna sømløs samhandling vi er. Prøvesvar må følge pasienten mellom kommuner og sykehus, for det er ofte der forløpet stopper opp. Utvalget sier selv at teknologien bare gir gevinster hvis arbeidsprosessene endres. Da må de som forvalter teknologien, være med fra starten – ikke først når anskaffelsen er gjort, skriver hun.

Hun er også positiv til utvalgets anbefaling om at rehabilitering skal være en sentral del av de såkalte nærhelsetjenestene.

Høring og innspillsmøter

Helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre vil i løpet av vinteren invitere til regionale innspillsmøter på 12 ulike steder rundt om i landet, for å få frem flere forslag til regjeringens helsereform. Utredningen «Én helsetjeneste» skal på høring. Målet med prosessen er, ifølge regjeringen, «en reform der alle pasienter, pårørende og fagfolk skal møte en sammenhengende helse- og omsorgstjeneste som er tilpasset folks hverdag – med korte ventetider, digitale løsninger og mer valgfrihet.»

Omfattende utredning

Helsereformutvalget har levert en utredning på over 450 sider. Noen av forslagene er:

• Avvikle de regionale helseforetakene (RHF). Eierskapet til helseforetakene legges til staten. Helseforetakene (HF) fortsetter som egne rettssubjekter med styre, men antallet kuttes til mellom ti og femten.

• Innføre én felles helse- og omsorgstjenestelov.

• Regjeringen skal legge fram en årlig helse- og omsorgstjenestemelding for Stortinget.

• Kommunesammenslåinger: Utvalget mener at mange kommuner er for små til å greie å håndtere fremtidens helse- og omsorgstjenester.

• Kommunene skal fortsatt ha ansvar for primærhelsetjenesten og staten for spesialisthelsetjenesten.

• Nærhelsereform. Kommuner og sykehus skal samarbeide mer forpliktende om tjenester nær der pasientene bor. Alle helseforetak skal inngå avtaler om nærhelsetjenester.

• Sterkere satsing på digitalisering.