Hvis sykehuset blir angrepet, kan Haukeland ha «blodhall» et annet sted i byen
Blodbanken i Bergen bereder seg på krig. De har plan og utstyr klart for å etablere tappesaler – blodhaller – utenfor sykehuset på kort varsel.
Besøkende til blodbanken ved Haukeland universitetssjukehus bør ha godt fottøy. De skal gå inn hovedinngangen til Sentralblokka, ta rulletrappen opp tre etasjer og spasere over gangbroen til Laboratoriebygget. Der skal de følge merking på gulvet forbi hjørner, ned korridorer og langt av sted.
Hvis de løfter blikket, er utsynet fritt. I det 23 000 kvadratmeter store Laboratoriebygget er det glass som gjelder. Det er glasstak, glassdører og glassvegger, klart glass og farget glass. Hos blodbanken i tredje etasje er det lyst og fint.
En trykkbølge kan knuse alt sammen.
– Hvis blodbanken på sykehuset settes ut av spill, eller blir overbelastet, trenger vi et alternativ. Vi må ha et annet lokale hvor vi kan masseverve givere og tappe nødblod, sier Hanne Braathen.
Hun er spesialbioingeniør ved Norsk koordineringssenter for blodberedskap (Nokblod). De deler lokaler med blodbanken på Haukeland.
Våre kollegaer i Ukraina har fortalt at da de la ut offentlig hvor folk kunne gå for å gi blod, ble tappestasjonene bombet.
Blodhall utenfor sykehuset
I to år har Nokblod arbeidet med prosjektet «Blodhall i Helse Bergen». Bestillingen var tydelig:
Finne et alternativt tappelokale – en «blodhall».
Finne ut hva slags infrastruktur og utstyr som trengs i blodhallen for å nødtappe, lagre og transportere fullblod.
Lage rutiner for å aktivere, drifte og bemanne blodhallen.
Lage et system for å tilkalle beredskapstappere og innkalle og masseverve nødblodgivere.
– Blodbanken er utsatt i kriser. Det er for sent å planlegge når ting skjer. Derfor gjør vi planer og utstyr klart nå, forklarer Braathen.
Stikkordet er moduler. Utstyr må være lett å frakte og sette opp. For eksempel har Nokblod utviklet tappesett med alt som trengs for nødtapping av fullblod (se foto). Tappesettene er vakuumpakket, tar liten plass og lagres slik at alt er klart ved behov.
Blodhallen skal ha ulike moduler med fast organisering. Oppsettet skal sikre god flyt av givere fra de blir registrert, fyller ut blodgiverskjema og intervjues til de tappes og til slutt får et sted å hvile.
Trenger skjulte lokaler
– Våre kollegaer i Ukraina har fortalt at da de søkte etter blodgivere, og la ut offentlig hvor folk kunne gå for å gi blod, ble tappestasjonene bombet. Så vi trenger skjulte lokaler og et lukket system for å kommunisere med blodgivere, understreker Braathen.
Hvilke lokaler de har funnet, er hemmelig.
For ikke veldig lenge siden var det utenkelig at sykehus skulle være krigsmål. Genèvekonvensjonen forbyr angrep på sivile sykehus og helsepersonell.
Krigen i Ukraina viser at vi lever i en ny tid. Siden Russland invaderte i februar 2022 har helsetjenester i Ukraina blitt utsatt for mer enn 3300 angrep, viser kartlegging fra Verdens helseorganisasjon (WHO).
Mange vil gi blod i kriser
Braathen er ikke bekymret for mangel på blodgivere i en krisesituasjon.
– All erfaring viser at folk strømmer til for å hjelpe. Utfordringen er at vi ikke klarer å prosessere dem. Vi må planlegge hvordan vi kan gjennomføre masseverving, sier hun.
Det skal de øve på. Per i dag har Blodbanken i Bergen en lang liste med personer som ønsker å bli blodgivere. Men blodbanken har ikke kapasitet til å kalle dem inn til registrering.
Nå planlegger de å gjennomføre masseregistrering av nye blodgivere i et lokale utenfor blodbanken. Da får de øvd på mye samtidig.
Bærekraftig beredskap
Imidlertid får de ikke øvd på det som er Braathens største bekymring: Hvordan håndtere en situasjon med økt blodbehov over tid?
– Vi kan tappe døgnet rundt, men da kneler vi fort. Vi må lage et rigg i blodhallen som vi klarer å stå i, understreker Braathen.
Med dagens tappekapasitet vil man kunne tappe over 100 blodgivere hver dag. Er det nok i en langvarig krise? Ingen vet.
Bioingeniør Silje Kristiansen Nygaard er nyansatt i Nokblod. Fra før har hun jobbet fem år på blodbanken på Haukeland, blant annet med beredskap.
Hun viser til at i påsken stenger blodbanken i Bergen for tapping på skjærtorsdag og langfredag. Men blodbanken åpner igjen på påskeaften (lørdag), i tilfelle det trengs mer blod til helligdagene.
– Vi bekymrer oss for om vi klarer å gå fem dager uten å tappe blod i fredstid. Tenk hvordan det kan bli i krig, sier hun.
Første steg er å tenke tanken. Neste steg er å omsette tanke til plan og handling, slik de har gjort i Bergen.
