Ber sykehusene forberede seg på krig

I slutten av mai ga regjeringen et nytt beredskapsoppdrag til helseforetakene. Sykehusene må planlegge slik at de kan stille 7000 sengeplasser til disposisjon for sårede i krig. De skadde kan være både sivile og militære.

Bioingeniøren skrev tidligere i år om hvordan det gikk da Narvik sykehus øvde på å ta imot 100 krigsskadde. Det var en stor stresstest for sykehuset – og bioingeniørene på blodbanken.

– Vi lever i en tid der trusselbildet er alvorligere enn på flere tiår. Helsesektoren må ha beredskapsplaner for å håndtere krig og situasjoner øverst i krisespekteret. Det innebærer en plan for å kunne prioritere sengeplasser til krigsskadde pasienter, sa forsvarsminister Tore O. Sandvik i forbindelse med et pressetreff 21. mai.

Forsvarsministeren deltok på pressetreffet sammen med helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre.

Må oppdatere beredskapsplaner

Helseforetakene er bedt om å oppdatere beredskapsplaner sammen med kommunene. De 7000 sengeplassene er for landet som helhet. Det er ikke fastsatt en fordeling per helseforetak.

– Dette er sengeplasser som skal være tilgjengelige i krig. De vil ikke være fysisk på plass og operative i fredstid, men vi skal ha en plan for hvordan helsetjenesten skal omstille seg og mobilisere disse ressursene når de trengs, sa Vestre.

Det følger ikke friske penger med. Helseministeren påpekte at beredskapsplanlegging er en del av det samlede oppdraget til både kommuner og sykehus. Oppgavene må løses innenfor de ordinære budsjettrammene..

Utrede unntak i blodforskrift

Helseministeren viet blodberedskap ekstra oppmerksomhet:

• Direktoratet for medisinske produkter skal nå utrede unntaksbestemmelser i blodforskriften. Fristen er 15. januar 2027.
• Innen 1. november i år skal de regionale helseforetakene legge frem en plan for innføring av nukleinsyretesting/NAT-testing i blodbankene.

NAT-testing kan påvise arvestoffet fra virus som hiv, vestnilvirus, hepatitt B og hepatitt C. Dermed reduseres tiden fra en person blir smittet til smitten blir oppdaget. Per i dag er Norge et av få land i Europa som ikke bruker metoden.

– Vi vurderer kontinuerlig tiltak som kan styrke både sikkerheten og tilgjengeligheten i blodbankene. NAT-testing er i tråd med NATOs standard for å oppfylle krav om blodberedskap, påpekte Vestre.

Fagfolk har i flere år ropt varsko om blodberedskapen i Norge.

Ny helseberedskapslov

Samtidig arbeider regjeringen med ny helseberedskapslov. Høringsfristen var i begynnelsen av april, og NITO har gitt innspill.

I høringssvaret advarer NITO mot å hente inn grupper av uautorisert personell for å dekke kapasitetsbehov.

– Vi mener det kan svekke autorisasjonsordningen, føre til utydelige ansvarsforhold og utfordre pasientsikkerheten, sier Kaja Marienborg, fagstyreleder i NITO BFI.

Helseberedskapsloven har et eget kapittel viet tjenesteplikt og beordring. Loven gir arbeidsgiver rett til å pålegge helsepersonell å forbli i tjeneste utover ordinær arbeidstid, og møte opp på annet arbeidssted.

Arbeidstaker må ivaretas

– For oss er det viktig at den nye loven tydeliggjør at arbeidsmiljøloven og tariffavtalene må opprettholdes så langt som mulig. Arbeidstaker må ivaretas også i kriser og krig, understreker fagstyrelederen.

Med erfaringer fra pandemien friskt i minne er NITO bekymret for om lovforslaget i stor nok grad dekker behovet for å kunne stå i en krise over lengre tid.

– Risikoen er at vi sliter ut personell, påpeker Marienborg.

Hun oppfordrer tillitsvalgte til å sette seg inn i lovverket.

– Helseberedskapsloven trumfer arbeidsmiljøloven på visse områder, men ikke over lang tid. Her må tillitsvalgte være obs.