Setter søkelys på blodberedskap under Arendalsuka
Helseministeren fikk lære blodtapping, og det ble debatt om blodberedskap i krise og krig.
Publisert
- Vi vil øke befolkningens bevissthet om beredskap og blodgivning, sier Torunn Oveland Apelseth.
Hun er leder for Norsk koordineringssenter for blodberedskap (Nokblod). Senterets oppgave er å styrke Norges blodberedskap og bedre tilgangen på blod og blodprodukter i krise og krig.
Vestre tappet blod
Å bygge opp en god blodberedskap handler om mer enn bare blodbankene. Det er et fellesskapsprosjekt som involverer hele samfunnet, understreker Apelseth.
Derfor er Nokblod synlig til stede under hele Arendalsuka, med både egne ansatte og medarbeidere fra blodbanken ved Sørlandet sykehus. De har en godt besøkt stand, og hadde allerede etter to dager blodtypet over 200 personer.
- Det er kjekt å møte så mye nysgjerrighet fra folk og få muligheten til å svare dem på spørsmål om blodgivning, sier Apelseth.
Tirsdag formiddag fikk standen besøk av helseminister Jan Christian Vestre. Statsråden fikk selv prøve hvordan det er å tappe blod, selvsagt under kyndig veiledning.
Vestre gjorde en god innsats og fikk til å fylle posen, forsikrer Nokblod-lederen.
- Blodbankene må ha nok ressurser
Tirsdag ettermiddag var det debattmøte om behov og utfordringer når det gjelder blodberedskap, med et panel bestående av representanter fra både blodbanker, helseforetak, offentlig forvaltning og Forsvaret.
- Det kom tydelig frem at aktørene ønsker seg en prioriteringsliste. Hva må gjøres – og i hvilken rekkefølge? For Forsvaret er det for eksempel viktig med tilgang til tørket plasma, sier Apelseth.
Da Bioingeniøren intervjuet Nokblod-lederen i 2024 var hun bekymret for blodberedskapen i Norge.
- Hva er status nå?
- Nå er det forståelse for alvoret. Det er lagd en forpliktende regional blodberedskapsplan. Vi har altså oppskriften klar, men den må omsettes til praksis – og det krever ressurser i blodbankene. Det er den store utfordringen nå, at blodbankene må ha nok ressurser.
Apelseth fremhever også behovet for skalerbare systemer når det gjelder blodberedskap. Blod er ferskvare, og løsningen i en krisesituasjon kan være å ha et system for nødtapping av fullblod.
- Vi jobber med å utvikle slike konsepter både på og utenfor sykehus, sier hun.
Vandrende blodbank
Blodberedskap i kommunene var også blant temaene som ble løftet frem av deltakerne i debatten.
«Finnmarkspiloten» - ordningen med vandrende blodbank i flere kommuner nordpå - har vært omtalt i Bioingeniøren flere ganger. Vandrende blodbank er et korps med givere og tappere, som på kort varsel kan stille opp og levere fullblod.
Evalueringsrapporten fra «Finnmarkspiloten» konkluderer med at vandrende blodbanker er «et trygt og godt tiltak for å kunne gi tidlig balansert transfusjon til pasienter med livstruende blødning» i kommuner langt fra nærmeste sykehus.
Men per august 2026 er status at Helse Nord har valgt å ikke videreføre de vandrende blodbankene som er etablert i Alta, Berlevåg og Vadsø.
