Helsesektoren kommer dårlig ut i ny undersøkelse om ytringsfrihet

Kildeundersøkelsen 2026 viser at nesten tre av ti journalister har latt være å lage en sak fordi en fagkilde ikke fikk eller kunne uttale seg.

- Dette er svært alvorlige funn. I mange tilfeller er ytringsfriheten i arbeidslivet kun en illusjon, sier Tron Strand, leder i Pressens offentlighetsutvalg (POU), til fagbladet Journalisten.

POU har gjennomført undersøkelsen i samarbeid med fagforeningen Norsk Journalistlag.

 - En mur rundt fagfolkene

Journalistene er blant annet blitt spurt om hvor lett det er for dem å nå ansatte/fagkilder direkte. Helsesektoren scorer lavest på dette spørsmålet, sammen med politi og påtalemyndighet (se tabell nederst i denne artikkelen).

«Stat- og helse har bygd en mur rundt fagfolkene. Ofte får du et generelt svar fra kommunikasjon, som ikke vet hva de svarer på», skriver en av journalistene som har svart på undersøkelsen. En annen skriver: «Kritiske spørsmål håndteres av mediekontaktene. Om det er en gladsak trer fagfolkene inn i søkelyset.»

 Uttaler seg - og trekker seg

Over en tredjedel av journalistene har opplevd at en ansatt først uttaler seg, men trekker seg etter å ha snakket med en leder. To tredjedeler mener det er blitt vanskeligere å nå ansatte/fagkilder direkte de siste fem årene. De henvises oftere til kommunikasjonsavdelingen for spørsmål og svar via e-post. Journalistene opplever at dette fører til dårligere saker, eller at saker ikke blir lagd.

I undersøkelsen er det også spurt om ansatte som uttaler seg tør å si noe kritisk om egen virksomhet til en journalist. På dette spørsmålet scorer helsesektoren midt på treet.

«Helsesektoren skiller seg noe ut. Det er den sektoren der journalistene opplever det som vanskeligst å nå fagansatte direkte. Men når det gjelder om ansatte tør si noe kritisk, ligger helsesektoren midt på listen. Det kan tyde på at problemet i helsesektoren ikke bare er hva de ansatte tør si, men også at systemet rundt dem gjør det vanskelig for journalistene å komme i kontakt med dem», er konklusjonen i Kildeundersøkelsen.