Kommentar

Japansk KI-skepsis til ettertanke

En torii er en tradisjonell inngangsport til en shintohelligdom eller et hellig sted i naturen i Japan. Den markerer skillet mellom det verdslige og det hellige.

Japan forbindes med høyteknologi, men på sykehusene er KI fortsatt lite brukt. Nå satser landet, men med en varsomhet det kan være verdt å lære av.

Publisert

Dette innlegget er en meningsytring. Innholdet står for skribentens regning.

Av 89 foredrag og over 530 postere på verdenskongressen var det seks presentasjoner og 30 postere som omhandlet det å bruke KI på laboratoriet. Det er ikke mange. Deltakerne hadde brukt KI til alt fra å estimere ventetiden for pasienter som kom i prøvetakingspoliklinikken, til å evaluere en maskinlæringsmodell for forbytting av pasientprøver.

KI-toget går fort, og det har vært spøkt med at hvis du snart ikke kaster deg på i fart, vil du bli stående alene igjen på plattformen.

Ny nasjonal KI-strategi

Er japanerne sent ute med å introdusere KI i helsevesenet sitt? Eller har de med sunn skepsis tenkt ett trekk lenger på sjakkbrettet og klamrer seg til verdien av det menneskelige i miksen?

Flere steder i verden utfører bioingeniører fremdeles mye manuelt arbeid. Flere japanske deltakere på kongressen fortalte at det er lite automatisering på laboratoriet deres, særlig innen patologi og cytologi. Der snitter, støper og screener de manuelt. Her til lands er det flere år siden cytologiscreenerne omskolerte seg.

Andre japanske kongressdeltakere fortalte at KI foreløpig er lite brukt på japanske sykehus.

I fjor vedtok Japan en nasjonal KI-lov og et nasjonalt hovedkvarter for KI-strategi. Helsesektoren er ett av satsingsområdene, og for KI innen medisinsk diagnostikkstøtte er det øremerket rundt 1,3 milliarder kroner. I en egen godkjenningsordning for innføring av KI i sykehusene sitter både bioingeniører og it-konsulenter. De skal blant annet sørge for at dette ikke tar for lang tid.

Hør på de unge

Det er lett å tenke at teknologi og innovasjon hører land som Japan til – at de er langt foran oss.

Er japanerne sent ute med å introdusere KI i helsevesenet sitt? Eller har de med sunn skepsis tenkt ett trekk lenger på sjakkbrettet og klamrer seg til verdien av det menneskelige i miksen?

Dersom man i nord er så redd for å miste KI-toget at man blir naivt KI-positiv, utgjør det en risiko for at den kritiske sansen går ut togvinduet. Særlig når KI overgår den jevne bioingeniørs evner til å kontrollere at det den har gjort, faktisk stemmer.  

I studentforum på verdenskongressen kom bioingeniørstudentene fram til at KI bør støtte oss i arbeidet vårt, men ikke erstatte kunnskapen vår. Bruk KI kritisk og med forsiktighet.

Det er verdt å lytte til.

Powered by Labrador CMS