IFBLS 2026
Bioingeniører uten grenser
Her er et knippe bioingeniører som deltok på den 36. verdenskongressen for bioingeniører.
Publisert
Sist oppdatert
Aquel Rene Lopez er avdelingsleder og forsker på Tetteh Quarshie Memorial Hospital i Ghana.
Han er én av 28 deltakere fra sitt land, og var med på kongressen for å lære mer, få info om nye instrumenter og knytte kontakt med bioingeniører fra andre land.
- Du vet, vi bioingeniørfolket, vi gjør de samme oppgavene over hele verden, men bruker ofte ulike prosedyrer. Derfor er det nyttig å snakke sammen, forteller Lopez, som har jobbet som bioingeniør i tjue år.
Lopez forteller at det i Ghana er altfor få bioingeniører.
- Kan det brukes til å få lønningene opp?
- Jeg håper det, men det er ikke lett – alle kjemper om de samme midlene, forteller Lopez.
Mai Ueta og Shinji Tokuhiro ønsker seg mer automatisering av laboratorietester.
- Vi utfører fremdeles mye manuelt arbeid på laboratoriene i Japan. Å få automatisert arbeidet mer ville hjulpet, forteller Tokuhito.
Han har jobbet som bioingeniør i 15 år, og er styremedlem i The Japanese Association of Medical Technologists (JAMT), som arrangerer årets verdenskongress. Samtidig er han laboratorieleder på klinisk lab på Tokushima universitetssykehus, og mye av tiden hans går med til å dekke opp vakter.
Kollega Ueta jobber i rutinen på samme lab. Hun har jobbet som bioingeniør i ti år, og til kongressen har hun laget en poster om forebygging av HBV-reaktivering.
Marion Herzl har en lederrolle på et universitetssykehus i Graz. I Østerrike er det bioingeniørmangel som er deres største hemsko.
Som sjefsdelegat fra den østerrikske bioingeniørforeningen BioMed Austria har hun akkurat deltatt i flaggprosesjonen under åpningsseremonien på scenen, derav bekledningen.
- Jeg liker IFBLS-kongressene og særlig det å knytte kontakter på tvers av landegrenser, forteller hun.
Herzl har jobbet som bioingeniør i mer enn 40 år, og neste år skal hun pensjonere seg. Men før det håper hun på å ta med seg mange nye ideer hjem til egen lab. Fra Østerrike deltok 14 bioingeniører.
In-Suk Cho og Minjoo Kwon var to av 33 deltakende bioingeniører fra Sør-Korea. Kwon forsker på veterinærmedisin på universitetet i Jeonbuk, og har jobbet som bioingeniør i to år.
Cho arbeider på Seoul nasjonale universitetssykehus, og er også internasjonal leder for den koreanske bioingeniørorganisasjonen, the Korean Association of Medical Technologists (KAMT). KAMT jobber tett sammen med den japanske organisasjonen, JAMT, og de treffes ofte på kongresser i Asia.
- Det er bare IFBLS som arrangerer verdenskongresser, og det gir oss en mulighet til å utvide horisonten og se utover eget geografiske område, forteller Cho.
Den største kneika i koreansk helsevesen for tida synes hun er den aldrende befolkningen.
- I Korea blir nå mange flere eldre samtidig – mange flere enn før. Det kan bli vanskelig for helsevesenet når mange må på sykehus samtidig, forklarer Cho.
På scenen svinger Shoko Miyahara seg i en blå yukata med en gul og bred obi rundt livet. Hun synger populære japanske sanger med en selvtillit man sjelden ser hos bioingeniører.
Hun har også hjulpet til på flere av kongressens workshoper.
Til daglig tar hun blodprøver og analyserer prøver på laben. De siste årene har antallet prøver økt i takt med eldrebølgen i Japan.
- Nå ønsker vi å flytte noe av aktiviteten på laboratoriet ut til sykehusets sengeposter og hjem til folk, forteller Miyahara.
63-åringen har jobbet som bioingeniør i over 40 år.
- Pensjonere meg? Nei, det skal jeg ikke! sier hun med et smil.
Yusuke Tajika, Yuma Ikeda og Yuki Obara jobber innen patologi og cytologi i Japan.
Tajika og Ikeda stiller på kongressen med hver sine postere om henholdsvis digital kontroll av formalinflasker og urotelialt karsinom i urincytologi. Obara holdt en presentasjon om bukspyttkjertelcytologi.
De er ikke i tvil om hva som er den største flaskehalsen på labene sine: Altfor mye manuelt arbeid med støping, snitting og prøvepreparering. Lite er automatisert ennå. De ser alvorlige ut, men bare noen få sekunder.
I kveld er det fest, og trioen mingler glade rundt. Å være ikledd mørk dress er standarden her, og det hindrer dem ikke i å gjøre ablegøyer og spillopper.
- Kunne dere vært IFBLS 2026 sitt eget boyband?
- Yes! svarer de i kor, og stiller seg raskt opp og lager fingerhjerter.
Tegnet oppsto i Sør-Korea og ble populært gjennom K-pop-kulturen, der popstjernene bruker det for å vise kjærlighet og takknemlighet til fanskaren sin.
Fra vertsnasjonen Japan deltok 524 bioingeniører på kongressen.
