- I krig vil blodbankene være angrepsmål
– Vi må ta innover oss at i krig vil blodbanker og all annen medisinsk infrastruktur være angrepsmål, sier Torunn Oveland Apelseth.
Apelseth er leder for Norsk koordineringssenter for blodberedskap (Nokblod). Hennes jobb er å styrke Norges tilgang på blod og blodprodukter i krig og krise, og hun har ropt varsko i flere år. Nå er det flere som lytter, og mer som skjer.
I 2023 fikk alle blodbankene i Norge i oppdrag å lage planer for blodberedskap.
– Noen blodbanker har mye arbeid igjen, men alle er i gang, sier Apelseth.
Nye EU-krav til beredskap
I 2024 vedtok EU en ny forordning for blod, celler og vev. Den trer i kraft i august 2027. Da blir den også gjeldende norsk rett gjennom EØS-avtalen.
EU-forordningen har et helt kapittel (kap. 8) viet blodberedskap, og stiller krav til selvforsyning, beredskapsplaner og varslingssystemer. Her er det mye å ta tak i for norske blodbanker.
I november 2026 skal de regionale helseforetakene legge frem en plan for hvordan de skal innføre NAT (nukleinsyretesting) i blodbankene. Dette skal på plass i løpet av 2027. Målet er at NAT-testing vil øke antall givere, og dermed styrke blodberedskapen.
Ny nasjonal oversikt
Ikke minst, i oktober lanseres en ny nasjonal oversikt over blodbeholdning. Hittil har ingen visst hvor mye blod og blodprodukter de ulike blodbankene i Norge har tilgjengelig akkurat nå.
– Det er veldig gode nyheter at vi får på plass en løsning slik at vi kan ha nasjonal oversikt i sanntid, sier Apelseth.
Det neste hun ønsker seg er en oversikt over tilgang til blodgivere nasjonalt. Om hun får ønsket innfridd, gjenstår å se.
