Kan åpne for flere blodgivere

Tenk om hver enkelt blodgiver kunne vurderes individuelt, og ikke som gruppe? Det skjer i Sverige. Nå vurderer helsemyndighetene å innføre NAT-testing i Norge også.

Med innføring av NAT-testing kan hver enkelt blodgiver bli vurdert individuelt, ut fra konkrete handlinger og målbar risiko.
Publisert

Nukleinsyretesting (NAT-test) er en metode som detekterer virus-RNA og -DNA i blod på et tidlig stadium, og gjør at eventuelle smittede personer kan bli diagnostisert tidligere.

Samtidig kan det gjøre karantenetiden kortere.

For menn-som-har-sex-med-enn (MSM) kan NAT-testing redusere karantenetiden fra tolv til seks måneder.

Frist innen 1. november

I 2023 ble det bestemt at homofile menn i monogame parforhold skulle få gi blod på lik linje som heterofile. Men bare hvis det var mer enn tolv måneder siden sist seksuelle kontakt.

I praksis har det betydd at de ikke kan gi blod.

Den medisinske begrunnelsen for den lange karantenetiden for MSM er at andelen som er smittet med seksuelt overførbare sykdommer er statistisk større enn i resten av befolkningen. Likestillings- og diskrimineringsombudet har konkludert med at ekskluderingen ikke er diskriminerende.

Helsedirektoratet og Helse- og omsorgsdepartementet uttalte i fjor at det skulle legges til rette for at MSM kan bli blodgivere etter samme kriterier som heterofile.

Bioingeniøren skrev om dette for to år siden.

To menn står ved talerstoler foran en blå vegg med logoer.
Helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre.

Etter flere forsinkelser kan det nå bli endring.

Helse- og omsorgsdepartementet har gitt i oppdrag å utrede muligheten for å innføre NAT-test her i landet. Helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre har bedt de regionale helseforetakene legge fram en plan for innføring av NAT-test i blodbankene innen 1. november i år.

- Vi vurderer kontinuerlig tiltak som kan styrke både sikkerheten og tilgjengeligheten i blodbankene. NAT-testing er i tråd med NATOs standard for å oppfylle krav om blodberedskap, uttalte Vestre i en pressemelding i slutten av mai.  

 Ny EU-forordning: Sverige er i gang

Flere land har de siste årene innført NAT-testing i sin evaluering av blodgivere.

Sverige innfører NAT-testing gradvis, og senest innen 7. august 2027 skal alle blodgiversenter i Sverige ha tatt det i bruk. Det er en del av en ny EU-forordning. Foreløpig er det bare på plass i regionene Skåne og Jämtland Härjedalen.

Her utføres testen ved hver nye blodgiving, og har ført til nye karanteneregler. Uavhengig av kjønn og seksuell legning vil alle blodgivere som har hatt sex med en ny partner få fire måneders karantene. 

Testingen har også gjort at blodgivere vurderes individuelt, ut fra konkrete handlinger og målbar risiko, framfor som del av en gruppe.

I Norge vil en slik endring kunne tilføre nye blodgivere som hittil ikke har fått gi blod, som MSM.

Vi vil være de første til å anbefale homofile og bifile menn å gi blod hvis vi får garantier for at blodet trygt kan gis videre.

Rolf Angeltvedt, daglig leder i Helseutvalget

Røde Kors sine sider om blodgiving kom det nylig en beskjed til alle som har et stort engasjement for at MSM skal få lov til å gi blod på lik linje med heterofile par. Der forklarer de grundig bakgrunnen for at det ikke har vært tillatt, og ber de som veldig ønsker å bidra om å være tålmodige:

«Vi tror og håper at praksisen i Norge vil endres i takt med utviklingen internasjonalt, men vi vet ikke hvor lang tid det vil ta.»

Norge er et av få europeiske land som ikke ennå har begynt å bruke NAT-testen.

Trygt blod er viktigst

- De vi snakker med som er opptatt av å gi blod, men som ikke får lov, er ofte frustrerte og kjenner seg diskriminert. Dette involverer ofte mange følelser, forteller daglig leder i Helseutvalget, Rolf Angeltvedt.

Helseutvalget, her ved daglig leder Rolf Angeltvedt, overlater vurderingene av hvem som kan gi blod til helseekspertene, slik at man alltid kan være sikker på at blodet som brukes er trygt.

Helseutvalget er en ideell stiftelse som jobber for bedre seksuell og psykisk helse for homofile, lesbiske, bifile og alle som har sex med personer av samme kjønn.

I jobben sin møter han mange som har problemer med at det finnes egne retningslinjer og kriterier for blodgiving for homofile og bifile menn som gruppe.

Av erfaring vet de som jobber i Helseutvalget at ikke alle er åpne om hvem de har sex med, av ulike grunner, og at risikoforståelsen varierer. Derfor er ikke blodgiving en kampsak for stiftelsen.

Daglig leder poengterer at Helseutvalgets holdning er å overlate vurderingene av hvem som kan gi blod til helseekspertene, slik at man alltid kan være sikker på at blodet som brukes er trygt.

Da Helseutvalget ble etablert i 1983 hadde de to enkle budskap til menn som har sex med menn: Bruk kondom ved analsex, og ikke gi blod. Med ny teknologi mener Angeltvedt dette kan snus opp ned.

- Vi vil være de første til å anbefale homofile og bifile menn å gi blod hvis vi får garantier for at blodet trygt kan gis videre, fastslår Angeltvedt.

Powered by Labrador CMS