Høy tilfredshet og sterk tillit

Resultatene fra Bioingeniørens store leserundersøkelse er hyggelig lesning og en solid tillitserklæring for redaksjonen. Samtidig er det ingen grunn til å hvile på sine laurbær, leserne kommer også med klare råd og forventninger om hvordan Bioingeniøren kan fortsette å utvikle seg som fagblad – både digitalt og på papir.

Identitet og stolthet

Leserundersøkelsen ble gjennomført våren 2026 og består av én kvantitativ og én kvalitativ del (se faktaramme). I tillegg til høy tillit og tilfredshet, avdekket spørreskjemaundersøkelsen og dybdeintervjuene også en betydelig følelsesmessig tilknytning til produktet Bioingeniøren.

Leserne uttrykker tydelig at de setter pris på at det finnes et fagblad for bioingeniører. Bladet fungerer som en viktig identitetsmarkør for profesjonen, ved å synliggjøre hvem bioingeniører er, hva de jobber med og hvordan arbeidshverdagen deres ser ut. Leserne mener Bioingeniøren har en sentral rolle i å bygge stolthet innad i profesjonen, samtidig kan bladet bidra til å øke kunnskapen om bioingeniørers arbeid og kompetanse utad.

«… en liten påminnelse om at du er bioingeniør …»

Når det gjelder bruken av Bioingeniørens papirutgave, svarte 54 prosent at de leste alle de ni utgavene som kom ut i 2025. 75 prosent leste minst halvparten av utgavene.

Det er aldersgruppen over 50 år som er de flittigste papirleserne. De som er yngre enn 50 leser i større grad Bioingeniøren digitalt og åpner ikke nødvendigvis hver eneste papirutgave. Men selv om sosiale medier og nyhetsbrev (e-post) er deres viktigste kanal, så har også de et forhold til papirutgaven. En 24 år gammel informant sier det slik:

«Det hadde vært veldig trist om det ble slutt på papirutgaven. Det er en liten påminnelse om at du er bioingeniør når du får den hjem i posten.»

Fra og med 2026 har Bioingeniøren redusert antall papirutgaver fra ni til seks. Analysen av alle svarene fra leserundersøkelsen viser at det som er viktigst for mange er at det finnes en papirversjon av Bioingeniøren, det er ikke nødt til å være et høyt antall utgaver per år.

Digitalsatsing

Bioingeniøren gjorde ved årsskiftet 2024/25 en betydelig oppgradering av nettstedet bioingenioren.no og har siden da satset sterkere på nettjournalistikk. Det vil si hyppigere oppdateringer, flere artikler og større aktivitet i sosiale medier.

I leserundersøkelsen svarer 45 prosent at de har opplevd denne endringen som positiv, mens 22 prosent oppgir at de ikke leser Bioingeniøren på nett. Flere av spørsmålene om digital bruk av Bioingeniøren peker i retning av at cirka én av fem lesere kun forholder seg til papirutgaven.

32 prosent svarer «vet ikke» på spørsmål om hva de synes om den økte digitale satsingen.

Mange ønsker

Leserundersøkelsen viser at stoff om bioingeniører som jobber andre steder enn på sykehus er svært populært. Mange vil gjerne lese mer om dette.

Flere opplever også at medisinsk biokjemi får stor plass når det gjelder fagstoff og ønsker seg flere fagartikler fra de mindre fagområdene.

Leserne ønsker seg også mer stoff om typiske fagforeningssaker, som lønn, arbeidsmiljø og arbeidstakers rettigheter.

Noen etterlyser mer debatt og leserengasjement, men er samtidig usikre på hvordan de skal gå frem for å skrive debattinnlegg til Bioingeniøren.

Det er også ønsker om kortere og mer lettleste artikler.

Litt for lite kritisk?

Leserne ble i undersøkelsen bedt om å ta stilling til en rekke påstander om Bioingeniøren. Det er jevnt over høy enighet (85-95 prosent) om at Bioingeniøren gir faglig oppdatering, er et viktig medlemstilbud og gir nyttig informasjon. Men to påstander om Bioingeniøren har et litt mer blandet resultat:

34 prosent av leserne uttrykker enighet med påstanden «er litt kjedelig» og 27 prosent med påstanden «har for lite kritisk journalistikk».

Et relativt stort mindretall av leserne ser altså et potensiale for at Bioingeniøren kan bli litt «sprekere» og litt mer kritisk i vinklingene sine enn vi er i dag.