«Utsett aldri til i morgen det du like gjerne kan utsette til i overmorgen»                                                                            Mark Twain

I morgen skal det skje, alt som aldri ble noe av i dag. Lesingen. Skrivingen. Læringen. Et nytt og bedre menneske – med struktur og stamina – skal oppstå over natten.

Forskning viser at selvdisiplin er viktigere enn intelligens for å lykkes i studieløpet. Selvdisiplinen begynner i morgen.

Dagen i dag forsvant. Skulle bare, måtte bare… rydde, vaske, sjekke hva gamle klassekamerater driver med, lese ferietips, motetips, studietips, stirre tomt ut i luften. Spise. Skrolle. Så var det kveld.

Utsett aldri til i morgen det du like gjerne kan gjøre i dag. Pøh.

Student-syndromet

Alle mennesker utsetter ting, men studenter er ubestridte verdensmestre i prokrastinering. Det er ikke en tittel å hige etter.

Opp mot 80 prosent av studenter utsetter oppgaver de vet de burde gjøre, til tross for at de vet at utsettelsen vil ha negative konsekvenser. Det kalles student-syndromet.

– De aller fleste prokrastinerer av og til, uten at det gjør så mye. Problemet oppstår når prokrastineringen blir en del av væremåten, sier Frode Svartdal.

Han er professor emeritus ved Universitet i Tromsø, og har forsket på prokrastinering i en årrekke. I fjor ga han ut boka Få ting gjort – alt du trenger å vite om prokrastinering.

– Hvis prokrastinering får «satt seg», tar selv enkle gjøremål unødvendig lang tid. Ting som skal gjøres hoper seg opp. Det kan gi stress og misnøye, påpeker psykologiprofessoren.

Uheldig mønster

Studier slår fast at stadig prokrastinering gir økt stress og lavere livskvalitet. Å utsette ting til siste liten kan gå ut over prestasjoner og eksamensresultater, som igjen kan gi forsinkelser og frafall. Forskning viser at mennesker som prokrastinerer mye i snitt har lavere lønn, dårligere helse og svakere sosiale relasjoner.

Da er det bare å ta seg sammen, og komme i gang. Eller?

Så enkelt er det ikke. Gener og emosjoner spiller inn.

- Impulsivitet er en viktig faktor, og gener har mye å si for hvor impulsiv man er. De som tar ting på sparket og faller lett for fristelser, er mer utsatt for prokrastinering, sier Svartdal.

Den dårlige nyheten er at dagens studenter har flere fristelser enn noen gang. Smarttelefonen er en snarvei til all verdens snadder.

Ønsker å unngå ubehag

Følelser forleder også.

– Det vi utsetter er oftest noe som oppleves som kjedelig, vanskelig eller ubehagelig. Vi har negative emosjoner rundt det som skal gjøres. Vi utsetter for å unngå ubehag, forklarer Svartdal.

Ønsket om å unngå ubehag er et grunnleggende biologisk og psykologisk behov hos mennesker. Dermed er det ikke bare å knipse og gå i gang med de vanskelige oppgavene.

Skape en fast struktur

Marte Roa Syvertsen er hjerneforsker, lege ved Drammen sykehus og forfatter av boka Menneskehjernen. Hun understreker hvor viktig det er med rammer og forutsigbarhet. Det handler om å redusere belastningen på hjernen.

– Jo mer uforutsigbarhet og variasjon i dagene, jo større er utfordringen for hjernen. Da må den bruke masse energi på å ta valg og kontrollere impulser, forklarer hjerneforskeren.

Hun anbefaler å lage en timeplan og sørge for faste strukturer i studenthverdagen. Målet er å slippe fristelser, som krever impulskontroll for å stå imot, og unngå å ta for mange kompliserte valg, som krever kognitiv energi.

Prokrastinering går ikke over av seg selv i morgen. Men det fins tiltak hvis man vil komme i gang i dag.