Totalberedskap på laboratoriet:
Vi må trene på at skjermen går i svart!
Beredskap er ledelsens ansvar, men når krisen treffer og skjermen eventuelt går i svart, er det bioingeniøren på laboratoriet som står i førstelinja og må ta stilling til hva som må skje.
Publisert
Sist oppdatert
Dette innlegget er en meningsytring. Innholdet står for skribentens regning.
Cybersikkerhet er et strategisk lederansvar på lik linje med økonomi. Likevel er det fagfolkene på gulvet som må håndtere de akutte konsekvensene når infrastrukturen svikter. For å sikre pasientene kreves det mer enn teoretiske planer, vi må også trene på at skjermene går i svart.
I totalberedskapsåret 2026 har vi sett en rekke større og mindre cyberangrep rettet mot offentlig sektor, og i oktober markerer vi nasjonal sikkerhetsmåned. I Bioingeniøren har vi nylig lest Hilde Midtbø-Hjelvik sin oppfordring om å ta plass i utviklingen av nye IKT-systemer , og vi har lest Langseth og Sebusæter sin kritikk av anbudsprosesser der IKT knapt vektlegges .
Dette er en nødvendig debatt, og spørsmålet er om vi kan trekke den enda et skritt videre: Hva skjer når IT-systemene bryter sammen?
Vi har gode teoretiske planer for strømbrudd, men et cyberangrep krever noe ekstra.
I en krise synker vi til vårt treningsnivå
Det virker å være enighet om at cybersikkerhet ikke er en oppgave som kan delegeres bort til en IT-avdeling; det er et overordnet lederansvar. Utfordringen oppstår likevel når strategier skal møte den kliniske hverdagen. IKT-tjenestene er i stor grad styrt i egne, eksterne IKT-selskaper tilknyttet helseforetakene, men den daglige håndteringen av diagnostisk teknologi utføres av bioingeniører på laben. Det er bioingeniørene som best kjenner til instrumenter, maskiner og hvordan ting henger sammen. Ledelsen sitter langt unna denne realiteten.
Vi har gode teoretiske planer for strømbrudd, men et cyberangrep krever noe ekstra. I en reell krise reagerer mennesker på det de har trent på, ikke på det som står i en rutine på et intranett vi plutselig mangler tilgang til. Et sitat, med ukjent opphavsperson, har et godt poeng: “You never rise to the occasion in a crisis. You sink to your level of training.”
Legg til rette for lokale stresstester
For å bygge reell beredskap må sykehusledelsen inkludere bioingeniørene i de fysiske beredskapsøvelsene. Som Bioingeniøren har omtalt, var det svært verdifullt at blodbanken ved UNN deltok under «Cold Response» , i stedet for å bare være "blodbank på papiret". Øvelsen viste hvor viktig slik praktisk trening er, da de gikk tom for kriseblod etter knappe 1,5 timer. Øvelsen er en god begynnelse, men likevel ikke nok, for hele diagnostikken må være med å øve på helhetlige scenarioer.
Oppfordringen til ledere og laboratorier i sikkerhetsmåneden er klar: legg til rette for enkle, lokale stresstester. Følg en prøve gjennom hele løpet uten bruk av teknologi. Får vi tatt imot prøven? Får vi analysert den med god kvalitet? Og ikke minst: klarer vi å få riktig svar til riktig pasient, hvis sporingen ikke fungerer som den skal?
Beredskap kan vedtas i styrerommet, men den må gjennomføres på gulvet. La oktober være måneden der bioingeniørene sjekker om beredskapsplanen kan gjennomføres i praksis, og hvis ikke – gi tydelig beskjed tilbake!
