Bioingeniørene må ta plass i utvikling av nye IT-systemer

Bioingeniører er eksperter på å skape kvalitetssikkerhet, trygghet og standardisering ved norske sykehus, og vi jobber konsekvent med å holde denne kunnskapen ved like.

En bioingeniør jobber i skjæringspunktet mellom teknologi og medisin. Vi sitter med kompetanse blant annet innen automasjon, metodevalidering, kvalitetsutvikling og klinisk diagnostikk. Vi jobber også med feilsøking og vedlikehold av instrumenter og metoder innenfor de naturvitenskapelige fagområdene.

Det er viktig at vi står frem med denne kompetansen og får vår plass i teamet som skal utvikle de nye systemene vi skal jobbe med. Vi som kan arbeidsflyten best, har også verdifull innsikt i hvor utfordringene ligger og hvordan de nåværende systemene ikke støtter vårt arbeid.

Brukerne ser de smarte valgene best

Systemer som blir basert på generelle antagelser, og ideene til dem som ikke utfører arbeidet til daglig, vil ofte bære preg av manglende tilrettelegging og tungvinte løsninger.

Laboratoriene blir sittende igjen med behov for å endre driften, slik at den fungerer sammen med løsningene som er gitt. Dette vil gi ytterligere belastning på laboratoriene, som allerede står i skvis mellom kapasitet og fremtidige behov.

Mange jobber i dag med utdaterte løsninger og kjenner til hvordan dette påvirker arbeidshverdagen negativt. Mye tid blir brukt på å arbeide parallelt med disse systemene, og i de fleste tilfeller må ekstra arbeid utføres for å sikre prøvesvarene.

Vi må ta ansvar for å unngå å komme i denne situasjonen, og vi kan ikke forvente at gode løsninger kommer uten at bioingeniørene selv bidrar. Det er vi som kjenner arbeidsflyten best og har størst potensial for å peke ut de smarteste valgene.

Grundige vurderinger må til

Gode systemer krever god innsikt og hardt arbeid i utviklingsfasen. Bioingeniøren kan ikke gjøre dette alene, men vi må dele den kunnskapen vi innehar og tenke kritisk på både nåværende og fremtidige behov.

Vi har allerede oversikt over hva som fungerer godt på laboratoriet nå, og vi har en oppfatning av hvordan fagfeltet utvikler seg.

Vi kan likevel ikke garantere at vi er med på å danne gode, velfungerende systemer, om vi ikke i forkant gjør en grundig vurdering av egen laboratoriedrift.

Før vi deltar og påvirker IT-løsninger som skal jobbe for oss i mange tiår, må vi sørge for at disse er utviklet for den driften vi ønsker å ha. Vi må se på nåværende flaskehalser, utfordringer og unødvendige prosesser og vurdere hva som er verdt å beholde. Vi behøver å ta et dypdykk i egne prosesser og identifisere hvilke rutiner som kun eksisterer fordi tilpasninger til eldre IT-systemer krever det.

Alle rutiner må gås etter i sømmene, vi må diskutere innbyrdes og se mot andre, tilsvarende laboratorier, der de har en versjon av et arbeidsløp som kanskje kan tilpasses vår egen drift.

Dialog skaper gode løsninger

Dersom dette grunnarbeidet er gjort, vil det være lettere å gå i dialog med utviklere. Blir de vist logiske beskrivelser og får en oversikt over hvordan driften kan fungere best, er det enklere for dem å skape et system som bistår laboratoriet og hjelper brukerne.

Dette er i alles interesse. Vi må ikke glemme at det er både vanskeligere og dyrere å gjøre endringer etter at IT-løsningene er innført, spesielt om disse ikke faller naturlig inn i arbeidsflyten som er etablert.

Målet er å skape gode systemer som går hånd i hånd med laboratoriets arbeidsflyt, med arbeidsprosesser som støtter der det trengs og letter arbeidet vårt med å ha kontroll.

Slik er vi med å garantere for de gode resultatene. Så kan vi bioingeniører fortsette å gjøre det vi kan best, drifte laboratoriene med pasientsikkerhet, kvalitet og trygghet inn i de kommende årene.