Flere er allerede operert

Kim Pettersen (54) følger nøye med når Thea Velta fører kanylespissen inn i venen hans. Et klikk senere fylles et serumgelrør med blod. Det hele tar mindre enn ett minutt.

- Når man får tilbud om å delta er det greit å benytte seg av det. Og så gir det jo en trygghet, sier Pettersen, der han sitter på blodprøvepoliklinikken på Akershus universitetssykehus (Ahus).

Han er én av over 22 000 friske menn som har blitt, eller kommer til å bli, invitert til å være med i Norges første pilotprosjekt for prostatakreftscreening.

Målet er å finne ut hvordan et nasjonalt screeningprogram for prostatakreft best kan innføres.

«Hvorfor er naboen min invitert, men ikke jeg?».

Rekrutteringen skjer fortløpende.

Siden oppstarten 1. februar i år, har litt over 5000 menn fått invitasjon om å delta. Menn på 50, 52 eller 54 år i Ahus’ opptaksområde mottar denne i Helsenorge måneden etter at de fyller år.

Det besvarer spørsmålet flere har stilt på studietelefonen, om hvorfor naboen er bedt med, men ikke innringeren.

De har seks uker på seg til å signere det elektroniske samtykkeskjemaet og ta blodprøve. Til nå har flere tusen menn gjort som Pettersen; målt prostataspesifikt antigen (PSA), og dermed blitt inkludert i studien. Det opplyser studiesykepleier på avdeling for forskning, Gro Boezelijn.

Kollegaen hennes, Marie Loeng, forteller at det virker som noen menn tror de skal få en innkalling til prøvetaking. Hun presiserer at de selv må oppsøke et testsenter for prøvetaking.

- Menn i femtiåra er kanskje litt opptatt?

- Ja, de virker travle, for de signerer samtykkeskjema og fyller ut spørreskjemaet på Helsenorge, men de glemmer å ta selve prøven, forteller Loeng.

Da blir de ikke inkludert.

Studieteamet har begynt å sende ut påminnelser, og det hjelper.

- Det er da vi ser størst effekt – det er da de skjønner at de må møte opp på dropp-inn og ta den prøven, forteller Boezelijn.

I skrivende stund har prosjektet 26 testsentre fordelt på mange kommuner. I tillegg til Ahus’ poliklinikker på Nordbyhagen, Gardermoen, Kongsvinger og Ski, kan blodprøven tas ved mange legekontorer, uavhengig av om man har fastlege der eller ikke. Lista over teststasjoner utvides stadig.

Det siste tilskuddet, Aleris på Strømmen, er kveldsåpent. Det er etterspurt.

- Flott, da kan jeg ta prøve mens kona handler, uttalte en mann som ringte prosjektets studietelefon.

Mange stikk – viktig bidrag

Vanligvis møter det fire-fem prosjektdeltakere hver dag på prøvetakingspoliklinikken på Ahus Nordbyhagen. På travle dager, eller rett etter at påminnelsesbrev er sendt ut, kan det dukke opp ti - tolv.

- Det er kjempeviktig å kunne bidra i slike prosjekter, forteller seksjonsleder for prøvetaking, Eva Marie Strand Bergskaug.

Nylig har de ansatte på seksjonen, bioingeniører og helsesekretærer, fått en egen internundervisning av prosjektteamet.

Tanken bak er å la de få vite mer om prosjektet, og at det kan redde liv. Det kan gi alle som bidrar mer eierskap og forståelse for hvorfor man gjør dette.

Kompenserer laben for merarbeid

Oppe på prøvemottak i fjerde etasje pakker helsesekretær Serish Noreen opp prøver som er sendt fra legekontorer og fra sykehusene på Kongsvinger, Ski og Gardermoen.

Ytterligere fem prosjektprøver om dagen finner veien til laben på denne måten.

- I forsendelsesboksene er prosjektprøvene ofte lette å få øye på, fordi avsender grupperer dem eller merker dem på en bestemt måte, forteller Noreen.

I tillegg til selve registreringen og prøvetakingen, er det mange flere på laben som bidrar.

For å nå ut til legekontorene og starte samarbeidet der har de blant annet benyttet kunderådgiver og bioingeniør Kirsten Elvsaas. I tillegg har IKT-bioingeniør Danijela Pavlovic automatisert prosjektprøvenes gang på laben mest mulig.

En del manuelle trinn og merarbeid for laben, blir det likevel. Dette blir laben kompensert for av prosjektmidler. 

Fra puck til ECLIA og autovalidering

Prøvetaker Thea Velta sender Pettersens blodprøver opp til laben med rørpost.

I analysehallen i fjerde etasje åker PSA-prøven rett på automasjonsbåndet.

I en puck suser PSA-prøven av gårde. Skanning og sentrifugering står på programmet, før den sendes mot instrumentet.

12 µl serum bruker immunkjemiinstrumentet i et elektrokjemiluminescens-immunoassay (ECLIA) sandwichprinsipp for å måle enzymet PSA. Etter 18 minutter er svaret klart.

Når robotikken og automatikken tar over er prøven urørt av menneskehender fram til svar foreligger. Men bak står det alltid en eller flere bioingeniører. I dette tilfellet er det fagbioingeniør Hege Kristin Hermansen.

- De fleste av PSA-svarene er normale og lave, forklarer Hermansen, - og derfor vil de autovalideres.

For en mann i alderen 50-54 år er det et PSA-svar på under 2,5 µg/L. Men referanseområdet er veiledende, og et svar som ligger litt høyere enn dette samsvarer likevel ikke med nasjonale retningslinjer for henvisning til videre undersøkelser for prostatakreft.

Hermansen forklarer at prøver med veldig høy PSA-verdi, det vil si over 100 µg/L, blir automatisk fortynnet på instrumentet. Disse må bioingeniørene validere manuelt.

Men hvor mange høye prøver det er, og om det er flere nå enn før prosjektet startet, legger ikke Hermansen og kollegene på laben merke til. Kapasiteten for prosjekter som dette, hvor prosjektprøvene sklir inn i havet av andre prøver i analysehallen, er god.

Europeisk samarbeid

Det er ikke innført nasjonal PSA-screening i Norge. 

I et debattinnlegg i Dagens medisin problematiseres tilfeldige PSA-testing av menn, og forfatterne kaller det for opportunistisk eller «villscreening».

Samtidig viser de til piloten på Ahus med organisert, risikovurdert PSA-testing, i tråd med anbefalinger fra EUs ekspertgrupper.

Tilbake i 2022 utarbeidet Norsk urologisk forening en anbefaling om å iverksette regionale pilotprosjekter for å skaffe mer kunnskap om prostatakrefttesting i Norge.

Omtrent samtidig oppdaterte EU sine anbefalinger, og medlemslandene ble oppfordret til å evaluere kost-nytte av PSA-basert screening for prostatakreft, med MR som oppfølging.

Overlege Kirsti Aas tok initiativ til å etablere en pilotstudie i Ahus-regionen i samarbeid med det EU-finansierte forskningsprosjektet PRostate cancer Awareness and Initiative for Screening in the European Union (PRAISE-U).

Det ble til Norges første screeningprosjekt for prostatakreft.

Prosjektleder Aas forteller at det er litt for tidlig å si noe om endelig deltakelse og resultater, men er fornøyd med det de ser så langt.

- Allerede har vi funnet flere tilfeller av behandlingstrengende prostatakreft og flere menn er blitt operert. Vi ser at det er stor interesse for å delta, forteller Aas.

Etter hvert er tanken å få med seg flere av landets sykehus. Kanskje vil det også bli et nasjonalt screeningprogram på sikt.

Screeningen har reddet liv

Det er mengden PSA i serumprøven som avgjør om Pettersen og de andre mennene går videre til ytterligere undersøkelser.

I løpet studiens første måneder har én av tjue testede menn fått påvist forhøyede PSA-verdier. I skrivende stund er det 87 stykker. De blir oppringt av studiets sekretær, som setter de opp til en MR-undersøkelse av prostata.

Den avslører om det fins noe suspekt som må følges opp med biopsi.

Hos fjorten menn har det i løpet av få måneder blitt oppdaget prostatakreft. De fleste av disse har vist seg å ha behandlingstrengende kreft, og vil bli operert.

- På et så tidlig stadium har ikke mennene symptomer ennå, så dette hadde man ikke funnet nå uten screening, forteller Loeng.

Deltakelsen i studien kan ha reddet livene deres.

De som ikke får påvist noe ved MR oppmuntres til å ta ny PSA-prøve om to år, for å oppdage eventuell prostatakreftutvikling på et tidlig stadium.

PSA-prøve på’n far

I prøvetakingspoliklinikken er Pettersen ferdig. Han har med seg sønnen sin, som har vært til kontroll på sykehuset.

Da ble det PSA-prøve på’n far. To fluer i én smekk.

- Er du bekymret for hva PSA-verdien din viser, og om du må undersøkes videre?

- Nei, jeg er ikke det – i hvert fall var jeg det ikke før du spurte, sier Pettersen og flirer på vei ut døra.

Statistisk sett har han lite å bekymre seg for. Av de 5340 mennene som fikk prostatakreft i Norge i fjor, er cirka 85 prosent 60 år eller eldre.

I løpet av sommeren tikket det inn en SMS fra Pettersen:

«I går fikk jeg bekreftet at PSA-verdien min ikke er forhøyet. Fortsatt god sommer!»