KI truer faglig selvtillit

– Min klare oppfatning er at studentene som kommer rett fra videregående skole har lavere faglig selvtillit enn før. De stoler ikke på at de kan fagstoffet, sier førsteamanuensis Vivian Kjelland ved Universitetet i Agder.

Hun underviser i fysiologi, anatomi og histologi. Faget står på timeplanen i første semester for alle bioingeniør- og biologistudenter i Agder. Mange synes pensum er tungt og lesekrevende.

I forelesninger og seminarer opplever Kjelland at studentene tyr til mobilen for å finne svar i stedet for å bruke eget hode.

– Forskjellen er påfallende sammenlignet med for bare noen få år siden, mener Kjelland.

Høy terskel for egen tenking

Foreleseren klargjør at ingen forventer at de ferske studentene skal kunne alt – de er jo på universitetet for å lære.

– Men de har ofte veldig høy terskel for å tenke høyt og resonnere seg frem til svaret, forteller Kjelland.

Hun understreker at hun ikke har forskning å vise til, og at refleksjonene er knyttet til egne erfaringer fra undervisning. I tillegg er det selvfølgelig individuelle forskjeller. Hun generaliserer:

– Studentene er like oppegående nå som før, men de stoler mindre på at de kan noe godt nok selv. Kanskje har de faktisk også mindre informasjon lagret i eget hode, undrer Kjelland.

Utfordrer læring

Det er produsert terabyte med data om konsekvensene av kunstig intelligens (KI) for læring, og hvordan KI utfordrer utdanningssystemet.

Læring krever at hjernen gjør en innsats over tid. Samtidig er mennesker late av natur. For å overleve måtte våre forfedre spare energi der de kunne. Dermed har evolusjonen belønnet oss med en sterk trang til å velge enkle løsninger.

Hvorfor bruke timer på å lese og formulere når algoritmene kan svare og skrive på sekundet?

Fordi målet med bioingeniørutdanningen er utdanne profesjonsutøvere. De må være faglig og personlig skikket til å ivareta pasientsikkerhet og kvalitet i helsetjenesten.

– Faglig selvtillit henger sammen med hva du kan, ikke hva du kan spørre om. Faktakunnskap gir trygghet, understreker Kjelland.

Bedragersyndromet sprer seg

Bioingeniøren har tidligere skrevet om studenter som knapt leser pensum. Tall fra Studiebarometeret 2025 viser at 86 prosent av bioingeniørstudenter bruker KI til å forklare tema, pensum og begreper.

– Det kan virke som om selv studenter som gjør en solid innsats i studiet, og som kan mye, har snev av bedragersyndrom, påpeker Kjelland.

Bedragersyndrom (imposter syndrome) er en psykologisk opplevelse av utilstrekkelighet og frykt for å bli avslørt som inkompetent.

Når KI produserer raske og velformulerte svar, kan studentene begynne å undervurdere egne evner. Studentene kan føle at deres egne svar ikke måler seg med språkmodellenes.

– Hvordan er det å være fagutøver hvis man ikke stoler på egen kunnskap? undrer Kjelland.

Hvis fremtidens bioingeniører føler seg som bedragere på laboratoriet, hvordan vil de da trives i yrket?

Bygger selvtillit uten hjelpemidler

I egen undervisning tar Kjelland grep. Hun setter av 14 timer i semesteret, fordelt på fire økter, til læringsaktivitet hvor hjelpemidler er strengt forbudt. Ingen mobil, ingen PC, ingen lærebok og ingen notater. Studentene kan kun bruke eget hode når de diskuterer og løser oppgaver. Oppmøte er obligatorisk.

– Da er studentene nødt til å tenke selv. Det er nøkkelen til god læring. Målet er å bygge kunnskap og faglig selvtillit, forklarer Kjelland.

I tillegg har hun innført «muntlig eksamen» etter labøvelser. Før studentene forlater laboratoriet, stiller hun spørsmål til hver enkelt student fra dagens tema. Jo mer de kan, desto vanskeligere spørsmål – og motsatt.

Dyplesing engasjerte ikke

Hun har også gitt studentene mulighet til «dyplesing». Forskning viser at dette bidrar til å forstå komplekst innhold, bygge kritisk tenkning og forbedre hukommelsen.

På timeplanen for vårsemesteret 2026 var to timer hver uke satt av til uforstyrret og konsentrert lesing sammen med andre i et klasserom. All elektronikk måtte ligge i veska, kun papirbok var tillatt på pulten.

– Dessverre var det veldig få som møtte opp, forteller Kjelland.

Tåle å ikke forstå

Dermed ble dyplesing avlyst i Agder denne våren. Imidlertid skal Høgskolen i Østfold i gang med et prosjekt for å øke leseutholdenheten høsten 2026. Også der skal studentene få avsatt tid til lesing, og «omfavne stillhet, konsentrasjon og, om nødvendig, kjedsomhet».

Kjelland avslutter med tre råd til nye studenter:

1. Tål å ha det vanskelig. Hjernen utvikler seg når den blir utfordret.

2. Ikke gjør ting for enkelt for deg. Snarveier gjør at du lærer mindre. Det straffer seg på eksamen, og i yrkeslivet.

3. Bruk eget hode, og stol på egen kunnskap. Jo mer hjernen jobber, jo mer læring.

Tenker nytt rundt bacheloroppgaven

Kunstig intelligens tvinger frem endringer i undervisning og eksamen. Universitetet i Agder (UiA) vurderer å erstatte den tradisjonelle bacheloroppgaven.