Slik lærer hjernen best

Da som nå på lesesalen. Studenten markerer viktige ting i teksten med sin gule tusj. Hun skriver side opp og side ned med notater, ofte ren avskrift. Han leser kapittelet om igjen og om igjen. De sitter hver for seg eller sammen og leter etter svar på oppgaver i bok eller på nett.

Snart eksamen. Kvelden før pugger studenten begreper og formler. De ligger og plasker i grunt vann i korttidshukommelsen, og er lette å fange dagen etter. Men alt blir ikke svømmedyktig over natten. Kunnskap og ferdigheter må trenes over tid.

Eksamen over. Korttidshukommelsen renses. Begreper og formler vaskes bort.

Om noen år skal studenten jobbe på sykehus. Vitnemålet viser bestått, men hva kan den nyutdannede bioingeniøren?

Ineffektiv læring

Hjerneforskere river seg i håret. De vet at det studentene driver med ikke er effektivt. De har visst det lenge. Siden 1970-tallet har hjerneforskere og læringspsykologer dokumentert hvordan vi lærer best. Førsteamanuensis Vivian Kjelland ved Universitetet i Agder oppsummerer forskningen slik: «Bruk din egen hukommelse. Da aktiveres de prosessene som fører til at hjernen lagrer informasjon i langtidshukommelsen.»

Kjelland har skrevet boken Studer smartere – studieteknikker som faktisk virker.

Kan det virkelig stemme at alle de repetisjonslesende og flittig notatskrivende studentene tar feil? De har jo allerede kommet seg gjennom mange års skolegang og flere eksamener.

– Lesing er læring. Men hvis du studerer – og leser – smartere, lærer du bedre. Mange føler seg produktive hvis de sitter timevis på lesesalen og skriver masse notater. Det gir god samvittighet, men lite læringsutbytte, sier Vivian Kjelland.

FRIHET MED ANSVAR: Nesten alle studenter på universitet og høyskole har tatt studieforberedende utdanningsprogram. Men er de studieforberedt?

På videregående er det obligatorisk oppmøte og tett oppfølging av faglærere i små klasser. På universitetet får studentene mer frihet og mer ansvar. Det strever mange med.

Langtidshukommelsens rolle

Det er ingen vei utenom: Læring krever innsats over tid. For å huske noe lenge, må det lagres i langtidshukommelsen. Det skjer via en prosess som kalles konsolidering, hvor hjernen organiserer nye minner og kobler dem til eksisterende.

Gjentakelse og mening er nøkler til å lagre minner effektivt. All læring krever repetisjon. Når informasjon hentes frem flere ganger og med mellomrom, forsterkes minnesporene i hjernen. Og når ny informasjon knyttes til noe vi kan fra før, blir det lettere for hjernen å plassere innholdet i etablerte nettverk.

Førsteamanuensis Vivian Kjelland møter mange bioingeniørstudenter som kommer rett fra videregående til Universitetet i Agder. Hun påpeker at det er høyt snitt for å komme inn, og at studentene er vant til å få gode karakterer.

– Mange får seg en knekk. Slik de er vant til å jobbe, fungerer ikke lenger. På bioingeniørutdanningen er det mye obligatorisk laboratoriearbeid, og studentene må lese på egen hånd. Det sliter de fleste med, sier Kjelland.

Bioingeniøren har tidligere skrevet om at mange studenter knapt leser pensum.

Forventningsgap

Professor Elin Strand og høyskolelektor Camilla Hatlevoll Nundal kjenner seg godt igjen. De jobber begge ved bioingeniørutdanningen ved Høgskulen på Vestlandet.

– Vi opplever et gap mellom hva vi forventer, og hva studentene er i stand til. Noen er selvstendige, men mange strever med å håndtere friheten og fagstoffet, sier Strand.

På forelesninger som ikke er obligatoriske møter under halvparten av studentene.

NYTTIGE FORELESNINGER: Den tradisjonelle forelesningen står sterkt i høyere utdanning, men er det god undervisning? Lærer studenter noe av å lytte passivt til foreleser i to timer? Ikke mye, er svaret fra nevropsykologien. Studier viser at etter 20 minutter faller oppmerksomheten.

Høyskolelektor Camilla Hatlevoll Nundal er opptatt av å aktivisere studentene. Hun bryter opp sine forelesninger med diskusjon i små grupper, og gir studentene oppgaver hvor de må gjenkalle fagstoff de har jobbet med tidligere.

Sikre studieferdigheter

Spørsmålet melder seg: Hvem skal sørge for at studentene har nødvendige studieferdigheter?

– Studiestedene har ansvar for å legge til rette for at studenter lærer hvordan de lærer. De må også sørge for at undervisningsmetodene er basert på kunnskap om hvordan studenter lærer best, mener Vivian Kjelland.

Strand og Hatlevoll Nundal påpeker at Høgskulen på Vestlandet arrangerer kurs i studieteknikk og akademisk skriving.

– Kursene er frivillige. Mitt inntrykk er at det er de ivrigste studentene som melder seg på, ikke de som trenger det mest, sier professor Strand.

Kanskje bør både studenter og forelesere sette av noe tid til å lære om læring.

Bachelorstudenten

Leigh Oline V. Bore (21) er i første semester av bioingeniørutdanningen ved Høgskulen på Vestlandet.

Hun gikk på en leksefri videregående skole, og der var det nok å følge med i timene for å få god karakter. Bachelorstudiet stiller helt andre krav til egeninnsats og individuell lesing. Overgangen er stor, men Bore trives godt.

Hun var ferdig på videregående sommeren 2024. Nå skal hun bli bioingeniør. Bore har gått ti år på grunnskole og tre år på videregående, og opplever at hun har lært å lære. Hun stiller studieforberedt med ulike læringsteknikker. Men friheten og ansvaret for egen læring er nytt.

– På videregående fikk vi prøve forskjellige studieteknikker, og jeg lærte hva som fungerer best for meg, forteller hun.

Blant annet var det utstrakt bruk av «makkergrupper» (læringspartnere) før, under og etter gjennomgang av fagstoff. For eksempel, før de startet et nytt tema, ble elevene bedt om å diskutere hva de kunne om emnet fra før og hvilke assosiasjoner de fikk. Formålet var å aktivisere hukommelse og forkunnskap, akkurat slik læringspsykologene anbefaler.

KOLLOKVIE: Gruppearbeid, elsket og hatet. Biongeniørstudent Leigh Oline V. Bore er blant de som liker å jobbe sammen med andre. Læringsekspertene mener kollokvier utvilsomt er nyttig. Hvis de brukes riktig.

– Den vanligste formen for gruppearbeid er å sitte sammen og lete etter svar på oppgaver i bok eller på nett. Sosialt og hyggelig, ja. Men bortkastet, hvis målet er læring. For å lære begreper: Lag deres eget Alias spill med kort med nøkkelord fra pensum. Forklar fagstoff. Forbered noen oppgaver hver, bytt på å være eksamenskandidat og sensor, og hold muntlig eksamen for hverandre, foreslår Vivian Kjelland.

Skriver for å huske

Som student sverger Bore til denne metoden. Før hun går i gang med et nytt emne, bruker hun 5-10 minutter på å «skrive seg inn». På papir og for hånd skriver hun ned alt hun kan om tema. Hun gjør det samme for å repetere det hun leste dagen før: Hun setter av 10 minutter om morgenen for å skrive ned det hun husker fra gårsdagens lesing. Hjerneforskerne ville applaudert.

– Nylig hadde vi om orbitaler i emnet generell kjemi. Det hadde jeg litt om på videregående. Før forelesning skrev jeg ned det jeg husket. Det er motiverende å se at man allerede kan litt, samtidig som jeg får noen knagger å henge forelesningen på, sier Bore.

Bachelorstudenten liker variasjon i studiehverdagen, og veksler mellom ulike læringsteknikker. Gjenfortelling er en favoritt. Bore gjenforteller fagstoff til seg selv og andre. Hun deltar i gruppediskusjoner. Og hun løser oppgaver og quizer.

– Jeg går gjennom tidligere eksamensoppgaver uten å bruke hjelpemidler. Da ser jeg hva jeg ikke kan, og hva jeg må jobbe mer med, påpeker Bore.

Masterstudenten

Sølvi Kristine Øyen Hareide (35) jobber som spesialbioingeniør ved mikrobiologisk avdeling, Haukeland universitetssjukehus.

Ved siden av full jobb tar hun mastergrad i medisinsk laboratorieteknologi ved Høgskulen på Vestlandet. Masterprogrammet var nystartet høsten 2024, og Hareide er del av det aller første kullet på utdanningen.

Å ta master samtidig som hun jobber fulltid krever struktur og viljestyrke. Skippertakene hun tok som bachelorstudent tidlig på 2010-tallet er det slutt på. Nå har hun lagt en jevn fremdriftsplan, og lener seg på studieteknikker tilegnet gjennom mange års skolegang.

For Hareide er nøkkelen å lese jevnt og trutt, møte på alle forelesninger og diskutere fagstoff med kollegaer og medstudenter. Jevnlige pauser er viktig når hun leser, for å bevare fokus. På lesesalen er mobilen på lydløs - og ute av syne.

Pugging og stress-lesing før eksamen har hun vært med på før, men vil nå unngå det.

– Hele poenget med å ta en master er å lære mer og utvikle meg faglig. Skippertakene jeg tok på bachelor kunne gi god karakter. Men hvis jeg jobber jevnt gjennom semesteret får jeg mer rom til å reflektere over det jeg lærer, og et større totalutbytte, mener Hareide.

Videreutdanning

Tonje Moen (45) er nestleder for seksjon for hematologi og koagulasjonsanalyser ved Haukeland universitetssjukehus.

Våren 2022 tok hun videreutdanning i hematologi for medisinsk laboratoriepersonell. Da var det nesten 20 år siden hun sist satt på skolebenken, og studiehverdagen var en annen. Det var mer gruppearbeid og større fokus på akademisk skriving. Sistnevnte falt i smak, gruppearbeidet ble ikke like populært.

Moen var ferdig utdannet bioingeniør i 2004. Da hun gjorde sitt comeback på campus studerte hun slik hun gjorde for 20 år siden: Hun leste pensum og tok notater.

– Jeg har aldri lært å lære. Læringsmetoder var ikke et tema på skolen. Jeg har aldri tenkt over at å lese og ta notater er en studieteknikk. For meg er det bare en vane. Det er sånn jeg lærer, forteller Moen.

Moen husker bachelorutdanningen som individuelt arbeid. Det var rapportskriving og mange innleveringer, og lesing på egen hånd. På videreutdanningen, derimot, var mye gruppebasert.

– Min opplevelse er at jeg lærer mest om meg selv og hvordan jeg omgås andre ved å jobbe i gruppe, men lite om faget. Vi fordelte oppgaver mellom oss, men det var lite diskusjon. Kanskje fordi vi er høflige og ikke ønsker å tråkke hverandre på tærne, undrer hun.