Debatt
Slutt å si at vi må jobbe smartere – smarte fagfolk trenger smartere systemer
I norske laboratorier jobber det utrolig mange kloke, løsningsorienterte og erfarne bioingeniører og andre fagfolk. Folk som hver eneste dag får komplekse arbeidsprosesser til å fungere, ofte på tross av systemene de har rundt seg. De håndterer høyt prøvevolum, tidspress, manuelle rutiner, manglende systemstøtte, teknologisk gjeld, avbrytelser, omprioriteringer og økende krav til dokumentasjon, kvalitet og presisjon.
Derfor blir jeg så lei når politikere og beslutningstakere stadig sier at helsepersonellkrisen skal løses med «å jobbe smartere».
Systemet er problemet
Er det bare jeg som synes det kan oppleves litt provoserende? Selv om jeg vet at det sjelden er ment som kritikk. Jeg skjønner hva som menes: Vi må bruke ressursene klokt, unngå unødvendig arbeid, organisere oss godt og ta i bruk teknologi der det faktisk hjelper. Likevel skurrer uttrykket, fordi det kan høres ut som om problemet er at vi ikke allerede jobber smart. Som om løsningen først og fremst ligger i at den enkelte må skjerpe seg litt, løpe litt fortere eller finne en smartere måte å få dagen til å gå opp på.
Det er ikke mangel på smarte folk som er hovedproblemet. Ofte er problemet at smarte folk må bruke altfor mye tid på dumme systemer.
Bedre flyt, bedre arbeidshverdag
Det er dumt når en prøve må letes etter fordi sporingen ikke er god nok. Det er dumt når ansatte avbrytes fordi informasjon mangler, når samme opplysning må registreres flere steder, eller når materiale må finnes manuelt fordi systemene ikke gir god nok oversikt. Det er dumt når prøver blir stående og vente mellom arbeidstrinn uten at det er lett å se hvor de er, hvorfor de venter, eller hva som skal skje videre.
Jakten på tidstyver må bygge på respekt for menneskene som jobber i systemene.
Og dette handler ikke bare om effektivitet og svartider. Det handler også om å skape en bedre arbeidshverdag på laben. Det er nettopp derfor NITO BFIs rådgivende utvalg for patologi har initiert en kartlegging av arbeidsflyt. Ikke fordi vi lurer på om bioingeniører og andre fagfolk jobber smart nok. Det gjør de. Vi kartlegger fordi vi trenger bedre kunnskap om hvordan arbeidsprosessene faktisk fungerer.
Hvor brukes fagkompetansen godt, og hvor bindes den opp i unødvendige tidstyver? Hvor mangler systemstøtten? Hvor skaper teknologi flyt, og hvor skaper den nye omveier? Hvor oppstår venting, kø og opphopning? Er arealene tilpasset prøveflyten – eller forsinkes prøvesvar fordi det ikke er plass til instrumentene som trengs?
Usynlig arbeid
Mange laboratorieprosesser er usynlige for omverdenen. Pasienten vet ikke nødvendigvis at prosessen med en vevsprøve er så kompleks. Rekvirenten ser ikke alt ekstraarbeidet som dårlige kliniske opplysninger eller lekkasje fra en beholder skaper. Beslutningstakeren ser ikke alle de små avbruddene som oppstår når systemene ikke snakker sammen. Men for dem som står i arbeidsflyten hver dag, er dette høyst konkret.
Arbeidsflytkartlegging handler ikke om å kontrollere om laboratoriene er effektive nok. Det handler om å synliggjøre det usynlige arbeidet som gjør hverdagen tyngre enn den trenger å være. Vi må også tørre å spørre om arbeidsprosessene våre er verdiskapende, eller om vi noen ganger gjør for mye «for sikkerhets skyld» – og hvordan dette påvirker andre deler av prosessen.
Jakten på tidstyver må bygge på respekt for menneskene som jobber i systemene. Målet er å finne ut hvor systemet svikter de ansatte, ikke hvor de ansatte svikter systemet.
Forbedring krever ressurser
Og kanskje må vi også stille et større spørsmål: Er det meningen at fagfolk i helsetjenesten i tillegg skal ha spisskompetanse i prosesskartlegging, eller bør denne kompetansen finnes i sykehusene på samme måte som forskningsstøtte? Å jobbe smartere handler ikke bare om å innføre kunstig intelligens eller nye digitale løsninger. Det handler også om å gå systematisk gjennom arbeidsprosesser, forstå flaskehalser og bygge systemer som faktisk støtter arbeidet. Da må slikt forbedringsarbeid støttes med både kompetanse, tid og ressurser.
Bak hver arbeidsprosess og hvert prøvesvar er det et menneske som venter. Rask og presis diagnostikk er viktig. Men vi kommer ikke dit ved å be fagfolk løpe fortere i dårlige systemer.
Vi kommer dit ved å lytte til dem som kjenner arbeidsflyten best.
