Nytt nettverk med mål om å styrke offentlige laboratorietjenester

Stor gruppe mennesker poserer på trappetrinn innendørs.
Bioingeniører, markedskonsulenter og ledere fra hele landet deltok på det første møtet i et nytt nasjonalt nettverk for offentlige laboratorier. Samlingen ble holdt i Livsvitenskapsbygget ved Oslo universitetssykehus i midten av juni.

Utfordringene er de samme, men løsningene forskjellige. Nå har laboratorieansatte som jobber ut mot primærhelsetjenesten dannet et nytt nasjonalt nettverk.

Publisert Sist oppdatert

Laboratorierådgiver, markedskonsulent eller kunderådgiver. Bioingeniørene og helsesekretærene som jobber ut mot legekontor, avtalespesialister og andre rekvirenter i kommunal helsetjeneste har ulik stillingstittel.

Andreas Austgulen Westin

Uavhengig av tittel og arbeidssted arbeider de i skjæringspunktet mellom sykehuslaboratoriet og primærhelsetjenesten. Der møter de mange av de samme utfordringene:

Det kan være alt fra budtjenester og reiseavstand, via prøvetakingsbokser og saksbehandlingsverktøy, til ekstern kommunikasjon og informasjonsmateriell.

Kort sagt: Hvordan skal sykehuslaboratoriene yte servicen som fastleger, helsesekretærer og andre rekvirenter forventer? Hvordan sikre at rekvirentene velger offentlige laboratorietjenester fremfor private?

– Mange sykehusansatte som jobber ut mot legekontor arbeider i stor grad i ensomhet. Derfor er det nyttig med et nettverk hvor de kan dele erfaringer og tips og triks, sier Andreas Austgulen Westin, overlege ved Laboratoriemedisinsk klinikk ved St. Olavs hospital.

Stor respons

Blant initiativtakerne til nettverket er bioingeniør Nina Dyrnes, markedskonsulent ved Oslo universitetssykehus (OUS). Hun forteller om overveldende interesse og respons. Opprinnelig trodde de at nettverket ville være mest relevant for laboratorierådgivere, men det viste seg at mange ledere også ville delta.

– Dette var første gang fagmiljø fra hele landet var samlet, og det var inspirerende å se hvor mye vi kan lære av hverandre, sier Dyrnes.

Fremover skal nettverket ha månedlige digitale møter.

Vil være førstevalg

«Ambisjonen er tydelig: Offentlige laboratorier skal være det naturlige førstevalget for fastleger og avtalespesialister.» Det skriver Oslo universitetssykehus (OUS) om målet for nettverket på sine hjemmesider.

Kvinne i svart antrekk sitter i en lys stol ved store vinduer i et moderne bygg.
Nina Dyrnes

I Oslo håndterer Fürst brorparten av prøvevolumet fra primærhelsetjenesten. Fürsts prøvemottak på Furuset mottar 20–25 000 prøverør daglig, og i 2024 behandlet laboratoriet 2,4 millioner rekvisisjoner.

Ledelsen ved klinikk for laboratoriemedisin ved OUS har vært tydelige på at de ønsker seg en større andel av prøvevolumet i Oslo.

– Vi ønsker å bistå rekvirenter med kvalitetsanalyser både når prøvene er «enkle» og der det kreves faglige vurderinger fra bioingeniører og leger ved våre laboratorier. Vi har automatiserte instrumentparker, og har kapasitet til å analysere en større del av prøvevolumet fra primærhelsetjenesten, sier Dyrnes.

Hun sier at hvis prøvene behandles av sykehuslaboratoriet, blir svarene tilgjengelig i pasientjournalen. Da kan behandlende sykehuslege enkelt se alle prøver som allerede er tatt, og unngå å ta unødvendige prøver.

Mål: Å levere bedre tjenester

Per i dag er Fürst det eneste privateide selskapet som tilbyr laboratorietjenester på det norske markedet.

Overlege Westin ved St. Olavs hospital sier at formålet med nettverket ikke er å posisjonere seg mot private aktører, men å styrke kvaliteten i den offentlige helsetjenesten.

– Dette handler om hvordan sykehuslaboratoriene kan levere bedre tjenester generelt. Vi skal diskutere hva som gir verdi for rekvirenten, og hvordan vi kan bidra til kloke valg og smidig logistikk, sier Westin.

Gjør kloke valg er Legeforeningens kampanje for å redusere undersøkelser og behandling som pasienter ikke har nytte av og som i verste fall kan skade.

– Færre unødvendige prøver er bra for pasienten og helsevesenet, sier Westin.

Samtidig fremholder han at det vil være fornuftig bruk av offentlige helsekroner å utnytte kapasiteten og kompetansen ved sykehuslaboratoriene. Han sier Helse Midt-Norge kan møte primærhelsetjenestens behov innen alle laboratorieområdene.

– Vi bør ikke kjøpe inn private tjenester vi ikke trenger. På de offentlige laboratoriene har vi nok instrumenter og personell til å betjene sykehus, kommuner og fastleger i regionen, mener Westin.                                                                                                                                      

Fürst ønsker samarbeid og god arbeidsdeling

– For pasientene er det avgjørende å få riktige analyser, raske svar og oppfølging – uavhengig av om laboratoriet er offentlig eller privat eid, kommenterer Fürsts laboratorieleder.

Einar P. Svartsund leder laboratorieavdelingen i Fürst. Han understreker at privateide Fürst er en integrert og betydelig del av den samlede norske laboratorietjenesten.

– Vi deler ambisjonen om at fastleger, avtalespesialister og pasienter skal få laboratorietjenester med høy kvalitet, god tilgjengelighet og effektiv ressursbruk, sier han.

INNOVATIVE: Laboratorieleder Einar P. Svartsund mener store investeringer i automatiserte løsninger er én viktig grunn til at Fürst har lykkes. Prøvemottaket og analysehallen på Fürst rommer 1000 kvadratmeter og huser en av Europas største automasjonsløsninger. Hit kommer 20 000-25 000 prøverør hver dag.
Einar P. Svartsund

Laboratorielederen påpeker at Fürst over mange år har utviklet løsninger som gjør det enklere å velge riktige analyser, unngå unødvendige prøver og få rask tilgang til svar og laboratoriefaglig støtte.

– Fürst ønsker å bidra konstruktivt til å videreutvikle den samlede laboratorietjenesten i Norge. Det mener vi best gjøres gjennom samarbeid og god arbeidsdeling, sier Svartsund.

Han viser til Pasientens prøvesvar i Kjernejournal som eksempel. Den gir helsepersonell tilgang til prøvesvar fra både private og offentlige laboratorier, uavhengig av hvor analysen er utført.

Powered by Labrador CMS