- Norge trenger flere bioingeniører, men utdanner i stedet kandidater det ikke er jobb til i helsetjenesten
Publisert
Hvert år utdannes det store kull innen biologi, bioteknologi, biovitenskap og biomedisin.
- Mange av disse studentene tror utdanningen kvalifiserer dem til å jobbe i sykehuslaboratorier — noe den ikke gjør. Vi utdanner til arbeidsledighet. Samtidig mangler helsetjenesten autoriserte bioingeniører, skriver Hege Tunsjø, Ranjan Chrisanthar, Liv Kjersti Paulsen og Heidi Andersen i et debattinnlegg i Khrono.
Tunsjø er førsteamanuensis og Chrisanthar avdelingsleder ved OsloMet. Paulsen er seniorrådgiver og Andersen instituttleder i NITO BFI.
De mener det er flere grunner til at studentene sitter med feilaktige forventninger til hvor de kan jobbe etter endt utdannelse:
- Utdanningsinstitusjoner som markedsfører generelle laboratorieutdanninger som om de gir adgang til helsetjenesten. Det stemmer ikke.
- Mangelfull studieveiledning i videregående skole. Rådgiverne kjenner ikke forskjellen mellom en profesjonsutdanning som bioingeniør og en akademisk bachelorgrad med laboratorieemner.
- Det er dårlig samfunnsøkonomi å utdanne store kull til yrker helsetjenesten i liten grad har behov for, samtidig som det er bioingeniørmangel, skriver de i debattinnlegget, og etterlyser bedre politisk styring av utdanningssystemet. De mener at myndighetene må dimensjonere studietilbudet i tråd med behovet i helsetjenesten.
