Kronikk
Slik vurderer du helsepåstander kritisk
Arbeidet er en del av forfatterens doktorgradsprosjekt ved Oslomet og er uavhengig av forfatterens nåværende arbeidsgiver.
HOVEDBUDSKAP
Helsepersonell har en viktig rolle i å formidle pålitelig helseinformasjon til pasienter og pårørende. De må dermed kunne å vurdere informasjon kritisk.
Ved Oslomet – storbyuniversitetet er undervisningsopplegget «Bak overskriftene» utviklet for å lære fremtidige helsearbeidere å evaluere helsepåstander.
Denne ferdigheten er like relevant for ferdigutdannet helsepersonell, slik at de kan ta gode valg og støtte pasienter i beslutningene deres.
Denne kronikken er en bearbeidet versjon av en artikkel som først ble publisert av tidsskriftet Sykepleien.
Misvisende helsepåstander er utbredt
Seks år har gått siden koronapandemien først rammet Norge. I denne perioden var både tradisjonelle medier og sosiale medier fulle av helseinformasjon.
Verdens helseorganisasjon beskrev informasjonsstrømmen som en «infodemi» (1), en kombinasjon av ordene «informasjon» og «epidemi». Korrekt, misvisende og uriktig informasjon fløt om hverandre, noe som gjorde det utfordrende å skille mellom hva som var pålitelig og hva som ikke var det (1).
Selv i mer normale tider er feilaktig og ufullstendig helseinformasjon utbredt og kan være vanskelig å oppdage.
Eksempler på misvisende helsepåstander er:
- Å spise basert på blodtypen din gir optimal helse (2).
- Dette produktet avgifter kroppen din (3).
- Naturlige ingredienser betyr at produktet er trygt (4).
- Vaksiner kan føre til autisme (5).
Feilinformasjon deles i to hovedtyper
Feilinformasjon om helse deles gjerne i to kategorier: misvisende informasjon og desinformasjon (6).
Misvisende informasjon brukes om informasjon som kan være delvis korrekt, men som presenteres på en feilaktig eller villedende måte. Dette kan for eksempel skje gjennom selektiv utvelgelse av data, kjent som cherry-picking (7). Eksempler på cherry-picking inkluderer:
- Å kun fremheve positive effekter av et tiltak
- Å utelate informasjon om mulige bivirkninger
Misvisende påstander spres uten intensjon om å skade mottakerne (7).
Desinformasjon er derimot uriktig informasjon som spres med et mål om å manipulere, skape forvirring eller fremme spesifikke politiske, økonomiske eller ideologiske agendaer (7). Desinformasjon kan også inkludere konspirasjonsteorier, som ofte består av komplekse historier basert på påstander som ikke lar seg etterprøve (7).
Helseinformasjon spres raskt og ukritisk i sosiale medier
I dag bruker mange i Norge sosiale medier som en primær kilde til informasjon. På disse plattformene kan hvem som helst publisere helserelatert innhold uten krav til kvalitetssikring eller dokumentasjon. Som et resultat spres informasjon – både korrekt og feilaktig – raskere og bredere enn tidligere (8).
Spesielt informasjon som vekker sterke følelser som frykt, sinne eller håp, har en tendens til å spre seg raskt, uavhengig av om den er korrekt eller ikke (6).
Feilinformasjon spres også lettere dersom den blir oppfattet som sann, eller dersom den samsvarer med holdninger hos mottakeren (9). Dette fenomenet knyttes til kognitive skjevheter, som bekreftelsesskjevhet (confirmation bias), hvor vi har en tendens til å stole mest på informasjon som samsvarer med våre egne oppfatninger (10).
Tilliten til helsevesenet kan svekkes
Når feilinformasjon om helse spres, kan konsekvensene bli alvorlige. De største farene er at mennesker kan ta i bruk unyttige eller farlige tiltak, eller avstå fra kunnskapsbasert behandling. I tillegg kan feilinformasjon undergrave tilliten til helsepersonell og forskningsbaserte institusjoner.
Bruk av komplementære og alternative behandlingsformer er utbredt, og slike tilnærminger blir ofte beskrevet som naturlige, skånsomme eller helhetlige (11).
Samtidig kan enkelte alternative behandlingsformer gi uønskede reaksjoner, og i sjeldne tilfeller føre til alvorlige eller fatale konsekvenser (11, 12).
Feilinformasjon kan gi dårligere prognose
Kreftpasienter som velger alternativ behandling i stedet for å gjennomføre kreftbehandling i spesialisthelsetjenesten, kan få dårligere prognose og kortere levetid enn de som mottar dokumentert kreftbehandling, ifølge en studie (13).
Fra et folkehelseperspektiv er høy vaksinasjonsdekning avgjørende for å hindre spredning av smittsomme sykdommer. Feilinformasjon om vaksiner kan føre til lavere vaksinasjonsrater og økt sykdomsspredning.
Under koronapandemien brukte aktører i antivaksinemiljøet i USA både tradisjonelle og sosiale medier til å spre feilinformasjon om koronavaksinene (14). Feilinformasjon om vaksiner, særlig MMR-vaksinen (15), fortsetter å være et problem og har bidratt til lokale utbrudd av meslinger i flere industrialiserte land (16).
Studentene trenes i å vurdere mediepåstander kritisk
For å møte utfordringene med spredning av feilinformasjon om helse i samfunnet har Oslomet – storbyuniversitetet utviklet og evaluert undervisningsopplegget «Bak overskriftene». Målet er å lære universitetsstudenter å vurdere helsepåstander i media kritisk.
Undervisningsopplegget fungerer også som en inngang til kunnskapsbasert praksis ved alle de helsefaglige studieretningene (17).
Studenter som studerer helsefag, skal i sin fremtidige jobb som helsepersonell jobbe kunnskapsbasert. Det innebærer at de skal ta faglige avgjørelser basert på systematisk innhentet forskningsbasert kunnskap, erfaringsbasert kunnskap og pasientenes ønsker og behov i den aktuelle situasjonen (18).
Helsepersonell vil sannsynligvis møte pasienter som har spørsmål om behandlinger de har lest om i media eller på sosiale medier. Da er det viktig at man kan vurdere hvor pålitelige slike påstander er, og i samarbeid med pasienten og pårørende ta informerte behandlingsvalg.
Fem prinsipper forenkler kritisk vurdering i praksis
Ved Oslomet har man tatt i bruk fem prinsipper (19) for å vurdere troverdigheten av helsepåstander. Prinsippene er hentet fra Folkehelseinstituttets rammeverket for informerte helsebeslutninger (20).
Prinsippene er:
- Sammenheng er ikke det samme som årsakssammenheng.
- Resultatene fra en enkeltstudie kan være misvisende.
- Teorier eller spekulasjoner om hvordan noe fungerer, kan være misvisende
- Resultatene fra små studier kan være misvisende.
- Studier på dyr, i celler eller i spesielle grupper kan være misvisende.
Prinsippene er sannsynligvis kjent for mange med helseutdanning, siden de representerer en forenklet versjon av prinsippene som brukes ved kritisk vurdering av forskningslitteratur i kunnskapsbasert praksis (18).
Som i kunnskapsbasert praksis står systematiske oversikter av randomiserte kontrollerte studier øverst i bevishierarkiet når det gjelder effekten av tiltak (18).
1. Sammenheng er ikke det samme som årsakssammenheng
Observasjonsstudier rapporterer ofte sammenhenger mellom ulike faktorer, men det betyr ikke nødvendigvis at det ene forårsaker det andre.
Et klassisk eksempel er sammenhengen mellom økt iskremsalg og flere drukningsulykker (21). Iskremsalget i seg selv øker ikke drukningsulykker. Det er derfor sannsynlig at andre faktorer spiller inn, slik som varmt og fint vær (21).
Slike bakenforliggende forhold kalles forvekslingsfaktorer, fordi de er knyttet til både eksponeringen og utfallet.
2. Resultatene fra en enkeltstudie kan være misvisende
Selv om en enkeltstudie finner at et tiltak virker bedre enn et kontrolltiltak, betyr ikke dette nødvendigvis at spørsmålet er endelig besvart (20).
Det er flere årsaker til at en enkeltstudie sjelden gir et fullstendig svar. For eksempel kan studier som undersøker den samme problemstillingen, gi motstridende resultater (20).
Studier med statistisk signifikante funn publiseres oftere og raskere enn studier med «ikke-signifikante» resultater (20). Studier som rapporterer positive eller spesielt store effekter, får også ofte mer medieoppmerksomhet enn studier som ikke gjør det (20).
3. Teorier eller spekulasjoner om hvordan noe fungerer, kan være misvisende
Selv om et tiltak virker logisk i teorien, er det ikke sikkert at det fungerer i praksis (20).
Homøopati bygger for eksempel på teorien om å behandle «likt med likt» – at stoffer som gir symptomer hos friske personer, kan brukes til å behandle de samme symptomene hos syke (20). En annen teori i homøopatien er at en fortynnings- og risteprosess, kalt succussion, skal øke et stoffs evne til å lindre symptomer jo mer det fortynnes (22). Mange homøopatiske midler er derfor fortynnet så mange ganger at svært lite, eller ingenting, av de opprinnelige ingrediensene er igjen (22).
Systematiske paraplyoversikter har til nå ikke funnet at homøopatisk behandling virker vesentlig bedre enn placebo (20).
4. Resultatene fra små studier kan være misvisende
Små studier mangler ofte tilstrekkelig statistisk styrke til å påvise en reell effekt av et tiltak. Positive funn kan derfor oppstå tilfeldig (20).
I praksis har små studier en tendens til å rapportere feilaktige positive funn og overdrive effektstørrelser (23). Som for enkeltstudier er det større sannsynlighet for at studier med positive resultater og store effekter får bred medieomtale (20).
5. Studier på dyr, i celler eller i spesielle grupper kan være misvisende
Resultater fra studier som er utført på dyr, i celler eller i spesielle grupper kan ikke nødvendigvis overføres direkte til mennesker eller til befolkningen generelt. For eksempel viste en paraplyoversikt at bare en liten andel av behandlinger som testes på dyr, senere blir godkjent for bruk på mennesker (24).
Dyrestudier er likevel nyttige. De kan bidra til å forstå grunnleggende mekanismer i kroppen og sikre at nye legemidler er trygge før de testes på mennesker (25).
Studentene rapporterer økt kritisk mediekompetanse
Som en del av doktorgradsarbeidet mitt gjennomførte vi fokusgruppeintervju med studenter som hadde deltatt i «Bak overskriftene», for å undersøke deres erfaringer med undervisningsopplegget (17).
Etter opplæringen sa én student: «Jeg leser nyheter mer nøye og forsøker å se ting fra flere vinkler. Helsepåstander vurderer jeg omtrent etter ‘oppskriften’ fra prosjektet, for å se om de holder mål.»
En annen student sa følgende om prinsippene i «Bak overskriftene»: «Helsepåstander som vi møter i media – vi vil gjerne tro at de er troverdige. Alle kunne hatt godt av denne kunnskapen. Det er som en viktig ‘bank’ å gå til for å sjekke om det stemmer.»
Deltakelse i fokusgruppeintervjuene var frivillig og hadde ingen konsekvenser for studieforløpet. Sitatene er anonymisert.
Helsepersonell kan gjenkjenne misvisende helsepåstander
Sosiale medier inneholder mye feilinformasjon og misvisende fremstillinger om effekten av helsetiltak. Ved å bruke fem kunnskapsbaserte prinsipper for kritisk vurdering av helsepåstander kan helsepersonell lettere kjenne igjen og avkrefte feilaktige påstander – både for sin egen del og i møte med pasienter og pårørende.
