Da 100 krigsskadde kom til Narvik, gikk sykehuset tomt for kriseblod på 1,5 time

Klokken 08.30 ruller toget inn på havneområdet i Narvik. Om bord er 100 «skadde» personer, evakuert fra Finland. Noen er sivile, de fleste militære. Soldatene er finske og amerikanske. Noen er hardt skadde, enkelte i respirator, andre kan gå selv. Noen er døde.

Den største helseberedskapsøvelsen på tiår er i gang.

På kaia i Narvik står en hærskare av samfunnskritisk personell parat. Her er Forsvaret, Heimevernet, Sivilforsvaret, sivil ambulanse, militær ambulanse, politi, brann- og redningstjeneste og begravelsesbyrå.

Havneområdet er fullt av kjøretøy, telt, bårer og folk i ulike uniformer. Sammen skal de øve på å ta imot, behandle og transportere videre et hundretalls pasienter. Det er tiår siden sist.

– I dag skal vi teste utstyr og arbeidsmåter vi ikke har brukt på over 20 år. Erfaringer fra Ukraina viser at i krig og krise må pasienter masseevakueres i puljer. Det skal vi øve på i dag, sier Petter Iversen, sjefen for Forsvarets sanitet.

EVAKUERING: Toget fra Finland ankommer Narvik havn, og den største helseberedskapsøvelsen på mer enn tjue år er i gang. Om bord på toget er 100 skadde personer som militært og sivilt personell skal samarbeide om å ta imot, behandle og transportere videre. De "skadde" er sminket slik at øvelsen skal være så realistisk som mulig. (Foto: Stian Olberg / DSB)

Krigsscenario

I øvelsesscenarioet er Norge og NATO i krig. Krigen har pågått i 30 dager, og det er harde kamper og mange skadde i grenseområdene i nord. Menneskene som evakueres ble såret for 1-2 uker siden. Da de tok plass på toget i Finland kvelden før, var de stabile. Men situasjonen kan ha endret seg under nattens reise over grensen.

Ved ankomst i Narvik må pasientene triageres på nytt. Om lag 40 pasienter skal til UNN Narvik, 40 til kommunens helsehus, 10 til tannlege, mens 10 må evakueres videre til Bodø. Til transport brukes sivil og militær ambulanse, vanlig rutebuss og hurtigbåt. Logistikken er kompleks.

SKADET: UNN Narvik mottok 41 pasienter evakuert fra Finland. 26 av dem var triagert «rødt». «Pasienten» på bildet ga høylytt uttrykk for å ha sterke smerter.

Totalforsvar

I scenarioet er dette den første puljen med pasienter. I morgen kommer et nytt tog med krigsskadde. Og enda et tog dagen etter.

Kan helsetjenestene håndtere slike masseskadehendelser? Er Norge beredt?

Den arktiske helseberedskapsøvelsen er en viktig del av Totalforsvarsåret 2026 (se faktaboks). Hele Universitetssykehuset Nord-Norge deltar.

Samtidig som toget ankommer Narvik, legger en hurtigbåt med skadde fra fronten til kai i Tromsø. De skal behandles ved UNN Tromsø. Øst for Narvik, i Fjelldal i Troms, kolliderer en buss med en tankbil. Her øves det på kjemisk forurensing, triagering av pasienter og evakuering til UNN Harstad.

Ved ankomst blir de skadde triagert i det grønne teltet før de fraktes videre til UNN Narvik, kommunalt helsehus, tannlege eller Nordlandssykehuset Bodø. Noen av personene som ble evakuert er døde. Det er en del av øvelsen å hedre de falne. Feltpresten forretter. Et lokalt begravelsesbyrå kjører den avdøde bort i bårebil.

Rød beredskap

De ansatte på UNN Narvik får meldingen på telefon klokken 08.10:

«ØVELSE, ØVELSE. RØD beredskap. Massetilstrømning. Medisinsk evakuerte fra Finland.»

Overbioingeniør ved Blodbanken, Stine Strømsnes, er allerede på laboratoriet. Det første hun gjør er å sjekke blodbeholdningen: 24 poser med 0+ og 12 med 0-. Hun har åtte bioingeniører på jobb.

I scenarioet har noen av hennes ansatte blitt evakuert. Det har også 10 000 av regionens innbyggere; blant dem blodgivere. Ingen vet hvor mange givere som er tilgjengelige. Et par ansatte kaster seg over telefonen. Målet er å kalle inn 40 givere med blodtype 0. Kryss fingrene.

Første bilde: Bioingeniør Anna Kellström (i telefon) hadde en hektisk dag på jobb under helseberedskapsøvelsen. Hun var ansvarlig for blodbanken. Overbioingeniør Stine Strømsnes følger med. Andre bilde: Bioingeniør Tom Atle Jermstad (til venstre) arbeider til daglig ved Haukeland universitetssjukehus, men har også en kontrakt med Forsvarets sanitet. På øvelsen i Narvik tok han blodprøver sammen med bioingeniør Vibeke Heitmann (i midten) og sykepleier Frid Labahå.

De første skadde ankommer sykehuset klokka 09.00. Blodtypen er ukjent. Pasientene trenger massive transfusjonspakker. Da forsvinner tre blodposer ad gangen.

Bioingeniørene tar beina fatt. De må løpe opp og ned fire etasjer fra laboratoriet til intensivavdelingen for å hente og levere prøveglass, blod og blodprodukter. Det nye sykehuset i Narvik sto ferdig i 2024, men er bygd uten rørpost.

TRAPPELØP: Blodbanken ligger på bakkeplan, mens intensivavdelingen er i fjerde etasje. I kriser skal ikke heisen brukes til annet enn pasienttransport. Dermed blir det trappeløping for de ansatte på laboratoriet. Her er Asbjørn Lindland i aksjon.

Tomt for blod

Klokken 10.15, en drøy time inn i øvelsen, er UNN Narvik tomme for kriseblod.

– Jeg er ikke overrasket, men det er skremmende å se hvor fort vi må begrense behandling, sier Strømsnes.

Blodbanken har nå 8 poser 0+ og 8 poser 0-. De er reservert for fødende, slik protokollen er. Blodbanklegen holder til i Tromsø. Legen gir beskjed via telefon at bioingeniørene i Narvik må type før de gir ut mer blod. Fra nå er det typelikt blod som gjelder.

Vanligvis ville Blodbanken i Narvik kunne fått mer blod fra Tromsø eller Harstad, eller fra sykehus lenger sør. Men i krigsscenarioet er transportveiene stengt. Det vil ta minst 48 timer før UNN Narvik får forsyninger fra andre sykehus.

– Det er vanskelig å ta inn over seg hva det betyr at sjø, vei og luftrom er stengt. Ingen av oss har opplevd krig, og vi vil helst ikke tenke på hvor avsondret vi er. Vi kan bli veldig alene her i nord, reflekterer Strømsnes.

Mangler folk

Den eneste muligheten er å tappe mer blod lokalt. Men da trengs personell som kan tappe og type. Selv i fredstid sliter laboratoriet i Narvik med å få tak i nok bioingeniører. De har døgnbemanning, med kun én ansatt på jobb kveld og natt.

Overbioingeniøren mener øvelsen viser at sykehuset ikke er forberedt på å behandle et større antall pasienter med blødninger.

– Jeg sitter igjen med en følelse av hjelpeløshet. Per i dag har vi ikke forutsetninger for å takle en situasjon med 100 pasienter i dag, i morgen og i overmorgen, sier Strømsnes.

Etter noen timer er «krigen» slutt. På pauserommet puster bioingeniørene ut. «Nyttig og artig» er tilbakemeldingen på øvelsen. Men mest av alt: Skremmende.