Debatt
Vi må snakke om bevaring, ikke bare rekruttering
Som bioingeniørstudent blir jeg ofte minnet om hvor lite synlig faget vårt egentlig er. Vi står bak mye av det som skjer i helsevesenet: blodprøver, analyser, kvalitetssikring og diagnostikk. Likevel er vi sjelden i rampelyset.
15. april feirer vi den internasjonale bioingeniørdagen. Denne dagen handler nettopp om å synliggjøre bioingeniørenes rolle i et helsevesen som blir stadig mer teknologisk og komplekst.
Hva med de eldre bioingeniørene?
Men synlighet handler ikke bare om å bli sett utenfra. Det handler også om hvordan vi som faggruppe verdsetter erfaringen som allerede finnes på arbeidsplassene våre.
Derfor vil jeg stille et litt ubehagelig, men viktig spørsmål: Hva skjer med de eldre arbeidstakerne i helsevesenet?
Et bærekraftig helsevesen handler ikke bare om teknologi og rekruttering av unge.
De som har brukt et helt yrkesliv på å bygge opp kompetanse, lære opp studenter, håndtere feil, akutte situasjoner og teknologiske endringer, men som likevel ofte blir mindre satset på når de nærmer seg pensjonsalder.
Det snakkes mye om rekruttering, men altfor lite om bevaring. Som student ser jeg hvor mye vi lærer av de erfarne. Ikke bare prosedyrer, men vurderingsevne, trygghet og forståelsen av når noe faktisk ikke stemmer, selv om maskinene sier det motsatte. Det er en kompetanse som ikke kan erstattes av ny teknologi alene.
Synlighet i populærkulturen
Og når vi først snakker om synlighet:
NRKs nye sykehusserie – LIS - hadde premiere i helga. Men hvor er bioingeniørene?
I de to første episodene snakkes det om laboratoriet og instrumentene. Men yrkesgruppen som faktisk utfører analysene – bioingeniørene - blir knapt nevnt.
Vi ser leger, sykepleiere og akuttmottak. Men laboratoriet, som er selve grunnmuren for diagnostikken, forblir nesten usynlig. Uten bioingeniører stopper mye av beslutningsgrunnlaget for behandling opp.
Ta vare på erfaringen
Den internasjonale bioingeniørdagen minner oss om at bioingeniører jobber globalt for bedre diagnostikk og mer bærekraftige helsetjenester. Kanskje burde vi også bruke dagen til å stille disse spørsmålene: Hvem blir ikke vist frem? Hvem blir ikke verdsatt? Og hvem risikerer vi å miste fordi vi ikke satser på dem?
For et bærekraftig helsevesen handler ikke bare om teknologi og rekruttering av unge. Det handler også om å ta vare på erfaringen vi allerede har.