Debatt

Det er et alvorlig problem med lønnssystemet i helseforetakene

Det nærmer seg tiden for lønnsforhandlinger i helseforetakene.
Publisert Sist oppdatert

Våren i partallsår var alltid spennende som hovedtillitsvalgt. Det er tiden rett før hovedoppgjøret starter, og selv om jeg ikke har den rollen lenger, kjenner jeg det fortsatt i kroppen. Ansvaret arbeidsgiver og tillitsvalgte deler i denne fasen er et privilegium.

NITO har en lønnspolitikk som gir de lokale partene tillit og hovedansvar for å finne løsninger som fungerer for begge. Det er et stort ansvar, men også en eksepsjonell mulighet til å bygge gode tariffavtaler og skape vinn‑vinn‑situasjoner.

Henger ikke sammen

Til tross for at NITO har en god og moderne lønnspolitikk, har mange i Spekter – avtaleområde 10 (helseforetak) støtt på et system som ikke henger sammen med kompetansebehovet i helseforetakene. Og jeg tillater meg å skrive det tydelig: Spekter – avtaleområde 10 har et alvorlig problem. Lønnssystemet har ikke utviklet seg i takt med den kompetansen bioingeniører besitter – og som arbeidsgiver er avhengig av.

Leder av NITO Spekter, Mette Sevaldson, og fagstyreleder i BFI, Kaja Marienborg, beskriver dette svært presist i dette debattinnlegget: Lønnssystemet – en åpenbar urett mot bioingeniørene.

Lønnssystemet har ikke utviklet seg i takt med den kompetansen bioingeniører besitter.

Jonathan Faundez

Feilslått likhetsmodell

Etter mange år med lokale forhandlinger, både om tarifftekst, lønnssystem og økonomi, står mange fortsatt fast i én felles problemstilling: et system som i praksis må fungere først og fremst for HR og arbeidsgiver. Det bygger på en likhetsmodell – man sorterer ansatte etter formell utdanning og bruker ansiennitet som eneste reelle spredning.

Likhetsmodellen skaper forutsigbarhet for arbeidsgiver, men den låser utviklingen for medarbeidere som har en helt annen kompetanse enn det systemet er designet for. Og dette omfatter bioingeniørfeltet i sin helhet.

Dette er ikke arbeidsgivernes intensjon, men det er konsekvensen. Og konsekvensen er at helsetjenesten får svekket evnen til å ivareta og utvikle kritisk kompetanse.

Dette er ikke et angrep på helseforetakene – det er et velment råd til en arbeidsgiverside som leder noen av de beste arbeidsplassene i Norge. Men et systemproblem må løses systematisk. Bruk de lokale forhandlingene godt, og lytt til NITOs tariffutvalg Spekter og Bioingeniørfaglig institutt.

Og jeg skulle ønske jeg rakk én ting før jeg ga meg som tillitsvalgt: å utfordre Spekter og de regionale helseforetakene til å utnytte helseforetaksmodellen bedre for å bygge reelle kompetanse‑ og karrieremodeller for ingeniører, teknologer, bioingeniører, radiografer og stråleterapeuter. Dere har fantastiske muligheter til å oppnå dette.

Lykke til med hovedoppgjøret 2026.

Denne artikkelen er et debattinnlegg. Meningene i teksten står for skribentens regning. Hvis du vil skrive et debattinnlegg til Bioingeniøren, kontakt ansvarlig redaktør Svein A. Liljebakk.

Powered by Labrador CMS