Lønnssystemet – en åpenbar urett mot bioingeniørene

To av tre medisinske beslutninger tas på bakgrunn av prøvesvar produsert av bioingeniører med kritisk laboratoriefaglig kompetanse. Da blodbanken ved Stokmarknes sykehus i 2022 manglet bioingeniører, måtte fødeavdelingen stenge umiddelbart. Hendelsen viser hvor sårbar helsetjenesten er uten denne kompetansen – og hvor avgjørende bioingeniørene er for at sykehusene skal fungere.

Lønner ikke den reelle verdien

Bioingeniørfaget kombinerer teknologi, medisin og IKT. Arbeidet omfatter avansert diagnostikk, analyse og forskning. Kompleksiteten øker år for år, i takt med utviklingen innen medisinsk teknologi og databehandling. Likevel har lønnssystemene i liten grad fulgt denne utviklingen.

NITOs medlemmer i spesialisthelsetjenesten er omfattet av tariffavtale med Spekter, der verdien av utdanning og kompetanse er tydelig anerkjent. I praksis lønnes bioingeniører hovedsakelig etter formell utdanning og ansiennitet. Spesialisert kompetanse opparbeidet gjennom arbeid, ansvar og erfaring gir begrenset uttelling.

Resultatet er et system som ikke speiler den reelle verdien av bioingeniørenes bidrag.

Opptil to års spesialisering

En nyutdannet bioingeniør må gjennom omfattende og målrettet opplæring, ofte over opptil to år, før selvstendig arbeid innen sitt fagfelt. Dette kan sammenlignes med legenes LIS-løp, der spesialisering gir både formell anerkjennelse og lønnsmessig uttelling.

Bioingeniørenes spesialisering er like nødvendig for pasientsikkerheten, men gir ikke samme økonomiske anerkjennelse.

Bioingeniører bygger i stor grad sin kompetanse gjennom praksis og egen innsats, fordi det ofte ikke finnes formelle utdanningsløp som dekker behovene i laboratoriene. Utviklingen av bioingeniørfaget er i stor grad drevet frem av bioingeniørene selv. Denne innsatsen har vært avgjørende for dagens moderne laboratoriemedisin, men belønnes i liten grad økonomisk.

Dette skaper et alvorlig paradoks: Helseforetakene er helt avhengige av bioingeniørenes kompetanse for å kunne drive forsvarlig pasientbehandling, men denne kompetansen verdsettes ikke tilsvarende i lønn og karriereutvikling. Ansvar, kompleksitet og krav har økt – uten at anerkjennelsen har fulgt etter. Det er ikke bærekraftig, og det er ikke rettferdig.

Leverer kritisk kompetanse

Ved årets hovedoppgjør forventer NITO at arbeidsgiverne i helseforetakene tar et tydelig ansvar for denne skjevheten. Bioingeniørene leverer kritisk kompetanse hver dag. De holder laboratoriene i drift, sikrer pasientsikkerheten og muliggjør moderne medisin.

Når dette ikke gjenspeiles i lønn, sender det et klart signal om at denne innsatsen ikke verdsettes.