Bioingeniørmangelen:
Foreslår betydelig satsing på utdanning og praksisplasser
Kjersti Toppe fra Senterpartiet (Sp) ber regjeringen ta grep mot mangelen på bioingeniører. Fagstyreleder Kaja Marienborg i NITO BFI håper Toppe får et flertall i Stortinget med seg på forslagene.
Publisert
Sist oppdatert
Sammen med partikollega Ole Herman Sveian har Toppe fremmet et representantforslag i Stortinget. Kjernen i forslaget er at regjeringen skal sørge for:
- Økt antall studieplasser og desentraliserte utdanninger for bioingeniører. En plan for dette må legges frem i forslag til statsbudsjett for 2027.
- At de regionale helseforetakene får et tydelig oppdrag om å bidra til tilstrekkelig med praksisplasser.
- Gjenoppretting av den kompletterende utdanningen for bioingeniører utdannet utenfor EU/EØS.
- Kompletterende utdanning for kandidater med betydelig faglig overlapp med bioingeniørutdanning.
- At det blir enklere å få godkjent autorisasjon for bioingeniører utdannet i utlandet.
Nederst i artikkelen kan du lese forslagene i sin helhet.
Treffer blink
Kaja Marienborg, fagstyreleder i NITO Bioingeniørfaglig institutt, er glad for initiativet fra Toppe. Nå håper hun at et stortingsflertall kan være med på å legge politisk press på regjeringen.
- Representantforslaget treffer flere av de strukturelle utfordringene NITO BFI har pekt på over tid, særlig mangelen på studieplasser, praksisplasser og et for lite treffsikkert autorisasjonsløp for utenlandsutdannede bioingeniører, sier Marienborg.
Bioingeniørmangelen som nå rammer helsetjenesten har vært varslet i en årrekke.
- Bioingeniører er en profesjon som er helt avgjørende for pasientsikkerhet, diagnostikk og beredskap, men som lenge har vært underprioritert i den nasjonale planleggingen. Nå er det helt kritisk å få tiltak på plass. NITO BFI følger spent med på den videre behandlingen i helse- og omsorgskomiteen, sier Marienborg.
Viser til beredskap og pasientsikkerhet
I begrunnelsen for forslagene sine skriver de to stortingsrepresentantene blant annet at mange medisinske laboratorier rapporterer om ubesatte stillinger, høy arbeidsbelastning, omfattende bruk av overtid og stor belastning for ansatte og sårbarhet i turnusordninger.
Dette kan ramme pasientene, i form av lengre ventetid og økt risiko for feil.
Politikerne viser også til hvor viktige bioingeniører er under pandemier og at totalforsvaret trenger nok bioingeniører for å sikre blodberedskapen.
De er også opptatt av utenlandske bioingeniørers problemer med å få autorisasjon innen rimelig tid, og at det bør etableres kompletterende utdanningsløp slik at kandidater med utdanninger med betydelig faglig overlapp med bioingeniørstudiet kan bli autoriserte bioingeniører. De viser til at autorisasjon sikrer faglig kvalitet og pasientsikkerhet.
