Beste fagartikler er kåret:
Hematologiflagg og forbedringsprosjekt
Lilja Synnøve Høiback og Eveline Benedicte Nilsen vant fagartikkelpris for beste artikkel i kategorien "øvrige artikler". Her illustrerer de noen av konsekvensene forbedringsprosjektet de skrev artikkel om har gitt.
Foto: privat
Bioingeniører på OsloMet og på Sykehuset i Vestfold leverte de aller beste fagartiklene i 2025. Les mer om vinnerne og de prisvinnende artiklene her.
Hvilken metode gir mest nøyaktig svar på nøytrofile granulocytter ved differensialtelling? Det har Heidi Eilertsen på bioingeniørutdanninga på OsloMet undersøkt sammen med kollegene Runa Marie Grimholt og Jorunn Marie Andersen.
Vinnerne av beste vitenskapelige artikkel skrev om et flagg på hematologiinstrumentet Sysmex. Fra venstre Heidi Eilertsen, Runa Marie Grimholt og Jorunn Andersen. Foto: privat
Bioingeniørens fagartikkelpriser
Prisene deles ut årlig. En jury peker ut de to beste faglige bidragene i Bioingeniøren i året som gikk. Den ene prisen går til beste vitenskapelige artikkel, den andre til beste artikkel i kategorien øvrige fagartikler. Begge fagartikkelprisene er på 7500 kroner.
Artiklene blir vurdert etter følgende kriterier:
- Nytteverdi for bioingeniører
- Aktualitet
- Oppbygging
- Presentasjon
Juryen har i år bestått av 5 personer fordelt på to grupper, som har vurdert artikler i de ulike kategoriene:
Kategorien «Vitenskapelig artikkel» ble vurdert av Åge Winje Brustad, MSc, Helene Marie Flatby, ph.d. og Ingerid Arbo, ph.d.
Kategorien «Øvrige fagartikler» ble vurdert av Beathe Kiland Granerud, ph.d, Åge Winje Brustad, MSc, Helene Marie Flatby, ph.d. og Jorunn M. Andersen, ph.d.
Resultatene delte de i originalartikkelen «Nøytrofile granulocytter fra Sysmex XN – kan vi stole på svaret når flagget «Blasts/Abn Lympho?» rapporteres?», som er kåret til beste vitenskapelige artikkel.
- Det er veldig hyggelig og overraskende å vinne, sier Eilertsen.
Hun tror at det å publisere i Bioingeniøren for bioingeniører gjør det lettere å nå fram til målgruppen, enn om de hadde valgt å publisere i et internasjonalt tidsskrift.
- Men kan man egentlig stole på svaret når Sysmex XN rapporterer flagget «Blasts/Abn Lympho?» ved måling av nøytrofile granulocytter?
- Vår studie viser at Sysmex XN måler nøytrofile granulocytter med større nøyaktighet enn blodutstrykmetodene i blodprøver rapportert med flagget «Blast/Abn Lympho?». Så, basert på vår undersøkelse er IG-resultatene til å stole på, forteller Eilertsen.
Pris til forbedringsarbeid
"Betydelig reduksjon i antall pretransfusjonsprøver ved Sykehuset i Vestfold" vant prisen for beste artikkel i kategorien «øvrige fagartikler». Artikkelen er i sjangeren «Fra fagmiljøene».
– Det er veldig gøy at vi vant, særlig med et så dagsaktuelt tema som tverrfaglig forbedringsarbeid, forteller førsteforfatter Eveline Benedicte Nilsen.
Sammen med kollega og sisteforfatter Lilja Synnøve Høiback har hun skrevet om hvordan flere tiltak har kuttet kraftig ned på antallet blodprøvetakinger og analyser blodbanken må utføre.
Prosjektet har spart avdelingen for kostnader, og gitt bedre prioritering av arbeidsressurser og arbeidsoppgaver.
Nilsen understreker at et godt samarbeid med anestesilegene var avgjørende for å få til praksisendringen på sykehuset.
Publikasjonen til Nilsen og Høiback har gitt ringvirkninger – forfatterne har blitt kontaktet av flere sykehus som ønsker å gjøre noe tilsvarende og ber om råd.
Nilsen mener forbedringsarbeid er spesielt viktig nå som bioingeniørmangel og innsparinger gjør hverdagen krevende, og har en oppfordring:
– Det er veldig viktig at vi deler resultater fra slike prosjekter med hverandre, sier hun.
Nå har SiV et nytt forbedringsprosjekt på gang der sykehuset satser stort på opplæring i blodtransfusjon.
– Det kan bli en fin, ny artikkel, sier Nilsen.
Vinnerartikkelen var deres aller første publikasjon i Bioingeniøren, men blir neppe den siste.
Dette sier juryen om vinnerne:
Hvert år premierer Bioingeniøren noen av de som har lagt ned en innsats for å fylle bladet med faglige artikler.
I 2025 ble det publisert totalt 15 fagartikler i kategoriene originalartikkel, kort rapport, fag i praksis, fra fagmiljøene og essay.
Juryen skriver at de har latt seg begeistre av mange gode fagartikler med relevant innhold for bioingeniører, og håper at mange vil dele små og store prosjekter også i 2026. I inneværende år vil de oppfordre flere til å skrive artikler i den vitenskapelige kategorien, som innebærer originalartikkel, oversiktsartikkel og kort rapport.
Beste vitenskapelige artikkel
Årets vinner er originalartikkelen «Nøytrofile granulocytter fra Sysmex XN – kan vi stole på svaret når flagget «Blasts/Abn Lympho?» rapporteres?».
Forfattere: Heidi Eilertsen, Runa Marie Grimholt og Jorunn Marie Andersen. De jobber alle på bioingeniørutdanningen på OsloMet.
Juryens begrunnelse:
Dette er en god originalartikkel med høy teknisk og praktisk relevans. Artikkelen bygger på et godt metodisk oppsett med bruk av relevant referansemetode, og analysene er gjennomført på en systematisk og etterprøvbar måte. Resultatene presenteres klart og diskusjonen er balansert med tydelig refleksjon rundt begrensninger og overføringsverdi. Dette er en artikkel skrevet av bioingeniører for bioingeniører, hvor problemstillingen springer ut av en reell laboratoriehverdag og praktiske utfordringer. Studien gir konkrete data som kan gi grunnlag for endring av praksis, mindre bruk av manuell mikroskopi og dermed bedre ressursutnyttelse i laboratoriet. Samtidig viser artikkelen hvordan systematisk evaluering av egne rutiner kan bidra til bedre og kunnskapsbasert praksis i hematologilaboratorier.
Best blant øvrige fagartikler
Årets vinner er i kategorien «Fra fagmiljøene»: "Betydelig reduksjon i antall pretransfusjonsprøver ved Sykehuset i Vestfold"
Forfattere: Eveline Benedicte Nilsen og Lilja Synnøve Høiback. De jobber begge på blodbanken på Sykehuset i Vestfold.
Juryens begrunnelse:
Dette er en sterk praksisnær fagartikkel som kombinerer kvalitetsforbedring, pasientsikkerhet og ressursstyring. Den bygger på et omfattende datagrunnlag og viser hvordan prosjektet har hatt klare effekter på prøvemengde, arbeidsbelastning og kostnader. Samtidig synliggjør den bioingeniørenes rolle i tverrfaglige prosesser og laboratoriets potensial som pådriver for evidensbasert rekvirering. Problemstilling og tiltak er generelle og realistiske. Temaet er godt plassert i det høyaktuelle, tverrfaglige prosjektet «Kloke valg» og «Ikke stikk meg uten grunn». Teksten er lettlest, godt skrevet og illustrert på en måte som tydelig viser hvordan bioingeniører kan drive tjenesteinnovasjon med gode resultater, noe som gir artikkelen gir høy overføringsverdi til andre sykehus.
