På den andre siden av nålen

Planen var å jobbe ett år på Avdeling for immunologi og transfusjonsmedisin på Haukeland universitetssjukehus – og få det på CV’n, før åsgårdstrandingen flytta tilbake til Østlandet.

Det var for 23 år siden.

- Hva kan jeg si? Livet skjedde. Jeg møtte mannen min og hadde det veldig fint på jobben, svarer Netland.

I dag jobber hun tredelt turnus fordelt på de to seksjonene komponent og immunhematologi, og har i tillegg en fagbioingeniørstilling for kvalitetskontroll av blodprodukter.

- Hvem er Nina?

- Jeg er bioingeniør. Mamma til Gard (19), Brage (17) og Jarand (14). Gift med Arild, svarer hun.

I den rekkefølgen.

Lattermild legger hun til at hun sikkert også er en begynnende crazy cat-lady. I tillegg til Miss Trixie på 12 år, har de nå også kattungen Mister Pushkin.

Sistnevnte flytta inn i fjor sommer da den eldste sønnen flytta ut. Derfor er foreløpig stilling mellom katter og gutter 2:2.

Det å ha dyr rundt seg synes Netland er en slags terapi – i pels. Det har hun trengt.

- Det har vært et veldig rart år, innrømmer hun.

Mange tilfeldigheter og litt flaks

At legen blir stille, er sjeldent et godt tegn.

Det var det heller ikke da Netland hadde time hos Brystdiagnostisk senter i Bergen høsten 2024.

Helt fra 46-åringen så plakaten over vanlig – og litt mindre vanlige, symptomer på brystkreft, hadde hun fortalt seg selv at dette var ingenting. Helt normalt.

Cellulittliknende hudforandringer og strekkmerker når man løfte armene over hodet kunne jo være nettopp dét – og ingenting annet. Hun hadde jo ingen symptomer.

- Legen sa med én gang at dette er kreft, forteller Netland.

Akkurat det synes hun var veldig greit. Så slapp hun den fryktede ventetida.

Senere, da Netland hadde time hos kirurg, sa han at han skjønte godt at hun ikke hadde merket noe selv.

Krefttypen viste seg å være lobulær. Det er en variant som ikke danner de typiske kulene, og som ikke er så vanlig.

- Men han sa også noe som ble viktig for meg å huske på, sier Netland, - han sa «Dette er ikke noe du skal dø av - det blir bare et shitty år».

At hun tilfeldigvis så plakaten med de mer uvanlige symptomene den dagen hun fulgte sin mor til kontroll. At hun tok bilde av den. At hun undersøkte seg selv foran speilet i stedet for i dusjen. At fastlegen henviste henne videre «for sikkerhets skyld».

Alt dette reddet 46-åringen.

Vil utvide mammografiscreeningen

Først snakket Netland med familien sin. Kunne hun få være helt åpen om diagnosen?

I etterkant har hun tenkt at det var veldig riktig for henne å være nettopp det.

- Det gjorde jo at det aldri ble noen diskusjoner om hvorvidt jeg faktisk er syk, eller hvorfor jeg mistet håret, forteller hun.

I sosiale medier delte hun flere ganger om behandlingen hun fikk, og slik kom hun i kontakt med Kreftforeningen og Brystkreftforeningen. De jobber for å utvide aldersgrensene i mammografiscreeningprogrammet fra dagens 50 – 69 år, til å gjelde ned til 45 år og opp til 74 år.

Netland, som ble diagnostisert som 46-åring, passet profilen godt. Hadde hun blitt screenet da hun var 45 år, kunne kreften blitt oppdaget tidligere. Behandlingen ville mest sannsynlig blitt mindre omfattende og kanskje hadde Netland sluppet cellegift.

Hun ble en slags frontfigur for saken gjennom en større artikkel i Bergens Tidende.

- Jeg håper på en utvidelse av aldersgrensene i begge retninger, sier Netland.

På et foredrag om brystkreft så hun en tydelig og gradvis økning i antall tilfeller av brystkreft fra 45-årsalder, og også igjen ved 72 år.

Flere land har utvidet screeningen fra 45 - 74 år, som er det EU anbefaler.

Carpe Diem og salte artisjokkhjerter

Netland utsetter sjeldent noe.

Da hun var i tjueårene mistet hun faren sin rett før han ble pensjonist, slik at han aldri rakk å gjøre alle de tingene han gledet seg til å fylle pensjonisttilværelsen med.

Da hun ble syk, var det første som slo henne: «Søren! Det var så mye mer jeg kunne gjort!». Som å si ja til flere opplevelser, dra på flere reiser og prøvd flere spennende matretter.

Men det var jo ikke for sent.

Akkurat nå eksperimenterer hun en del med den fermenterte koreanske chilipasten Gochujang.

- Jeg er veldig glad i mat, og det er gøy med nye smaker! sier Netland.

Høyt opp på lista ligger det å prøve nye restauranter. Gjerne Michelin-restauranter, i hele spekteret fra rustikke tallerken-rett-på-bordet-steder til de mer stive spisestedene.

På en fin restaurant i Dublin fikk hun og mannen hennes sin egen smulebørster.

- Det var en mann som kom rundt med en slags skrape, og fjernet smuler fra bordet! sier hun og ler.

- Hva er det beste du har smakt?

- Det må være frityrstekt artisjokkhjerte med havsalt – så enkelt og så godt! sier hun med et sukk.

Foodien har forsøkt å gjenskape retten hjemme, men det har ikke blitt helt det samme.

Hun synes ikke at all mat må være fancy, det er tross alt flest hverdager.

På den spisse sida av nåla

Netland er stolt av sykehuset sitt. Som pasient har hun ikke én eneste dårlig erfaring med de mange avdelingene hun har besøkt.

- Men det var rart å være på den andre sida av nåla, forteller bioingeniøren.

Da hun hadde hjernehinnebetennelse som 5-åring ble hun stukket mye. Men nåler har aldri plaget henne. Venene hennes, derimot, har det alltid vært vanskelig å treffe, selv på en god dag.

Derfor fikk hun tidlig i kreftbehandlingen operert inn en veneport litt nedenfor kragebeinet.

Et tre centimeter langt arret med tverrgående striper, er alt som er igjen i dag. Perfekt for hennes første tatovering, som hun vurderer skal bli en gren med japanske kirsebærblomster.

Hele behandlingsløpet har satt spor hos Netland.

- Jeg tror det påvirker en mer enn man tror, sier hun stille.

Hun synes det kjentes trygt og godt å være i behandling, men nå som hun er ferdig banker hverdagen på.

- Nå forventes det at jeg er frisk, at jeg klarer alt selv, at jeg er lik som før. Men det tror jeg ikke noen er, sier hun tankefullt.

I fem år framover har hun etterbehandling. Hun er satt i medisinsk overgangsalder, og til tross for trening flere ganger i uka, gjør medisinene henne utrolig stiv og støl.

Så stiv at hvis hun mister noe på gulvet, kommer galgenhumoren fram, og hun tenker: «Trenger jeg egentlig den der noensinne igjen?»

Født sånn eller blitt sånn

Hun har visst det en stund. At hun har noe som hun tror kanskje ikke er supernormalt: Hun vinner veldig mange konkurranser.

På sosiale medier er hun tagget flere ganger som den heldige vinner av hotellturer, gavekort og andre premier.

- Jeg føler vel egentlig at jeg er født heldig, sier Netland.

På en blodbankkonferanse i Oslo nylig, vant hun en stor premie fra Tons of rock og kom søkklastet hjem til Bergen med t-skjorter, ryggsekk, caps, solbriller og annet utstyr for festivalbruk. Perfekt bygave for tenåringssønnene.

Bare 3,5 uke gammel ble hun adoptert fra Bangladesh til Norge.

- Ved å få vokse opp i Norge med en fantastisk familie og alle muligheter i livet, synes jeg at jeg har vunnet lotteriet helt fra start, forteller hun.

Men ennå har hun ikke vunnet stort i Lotto …

Gamle Egypts katter

Underveis i behandlingen har Netland jobbet litt hele veien.

Året med sykepenger gikk fort, og da hun søkte Nav om arbeidsavklaringspenger fikk hun først beskjed om at hun søkte for tidlig.

Deretter fikk hun avslag fordi hun jobbet for mye.

- Det er et tungvint system. Jeg har hatt noen forferdelige runder med Nav, som jeg håper andre slipper, sier hun oppgitt.

Kreftforeningen ønsker å utvide ordningen med sykepenger fra ett til to år for de som klarer å jobbe litt under behandling.

I skrivende stund jobber Netland åtti prosent, og er allerede tilbake i vaktene sine på blodbanken.

Hvis alt går etter planen, er hun tilbake i full jobb til sommeren.

- Hvis du kunne reise tilbake i tid, til når ville du dratt?

Netland innrømmer å ha spurt mannen sin om råd, og han var ikke i tvil: Han ville reist et par år tilbake i tid og fått sjekket puppene sine.

Men Netland tror hun ville valgt annerledes. Hun har alltid vært interessert i de store underverkene i verden, og ville dratt til det gamle Egypt.

- Jeg vil se hvordan pyramidene ble bygget. Og når man først var der: Ingen hadde vel bedre sminke enn Kleopatra – og så var det masse katter der!

Avgjøres før sommeren

Nylig har Helsedirektoratet fått utført en helseøkonomisk analyse av utvidelsesalternativene for mammografiscreeningprogrammet.

Den endelige avgjørelsen forventes før sommeren.

Hvis grensene utvides, gagner det ikke Netland selv lenger, men framtidige kvinner med brystkreft i ung og eldre alder.

Det blir likevel feiring hos familien Netland.

- Ja, da spretter jeg nok en flaske champagne, forteller hun.