Vil ha på plass felles nordisk blodberedskap i Barentsregionen
Ved alvorlige blødninger spiller landegrenser liten rolle. Prosjektet Nordisk blodberedskap trekker på erfaringer fra vandrende blodbank i Finnmark, og skal utvikle et felles system for nordområdene i Norge, Sverige og Finland.
Anbefalingen i sivile og militære retningslinjer er klar: Pasienter med livstruende blødninger skal ha tidlig blodoverføring. Første bud er å ha tilgang på blod. I nordområdene er avstandene store, innbyggertallet lavt, sykehusene få og blodbeholdningen begrenset. Helseberedskapen er sårbar.
Nå skal et felles nordisk prosjekt styrke blodberedskapen i de nordlige områdene (se faktaboks).
– Målet er å utvikle og innføre et system som gjør det mulig å samarbeide effektivt om blodforsyning mellom sykehus og primærhelsetjenesten i Nord-Norge, Nord-Sverige og Nord-Finland, sier prosjektleder Torunn Oveland Apelseth i Nokblod.
Dette inkluderer beredskap for å kunne tappe fullblod og gjøre nødtransfusjon.
Lærer av Finnmark-pilot
Det nordiske prosjektet bygger videre på pilotprosjektet vandrende blodbank i Finnmark.
Siden juni 2022 har kommunene Alta, Berlevåg og Vadsø, samt Longyearbyen på Svalbard, hatt vandrende blodbanker i prøvedrift. Ifølge en evalueringsrapport fra oktober 2025 er dette «et trygt og godt tiltak» for pasienter med livstruende blødninger.
– Vi kan ikke ha store blodlager på små sykehus. Derfor trenger vi et desentralisert system for tapping av fullblod i nødsituasjoner. Det er noe av det viktigste vi har lært av pilotprosjektet i Finnmark, mener Apelseth.
Må tilpasses
Erfaring og læring fra vandrende blodbank i Finnmark er verdifull, men alt er ikke direkte overførbart til de andre nordiske landene.
Mye må utvikles og tilpasses. Informasjons- og undervisningsmateriell, for eksempel, skal gjennomgås og oppdateres på engelsk før det igjen kan oversettes til norsk, svensk, finsk og samisk. De skal også utvikle et e-læringskurs.
Prosjektleder Apelseth forteller at små og store problemstillinger stadig dukker opp. Blant annet:
- Hvordan merke blodet slik at helsepersonell i et annet land vet hva det er?
- Hva slags kontrollsystem trengs for transport og temperatur?
- Hvordan forholde seg til at de nordiske landene har ulike utvelgelseskriterier for blodgivere, ulike datasystemer og ulike regulatoriske krav?
Den nordiske prosjektgruppen skal forsøke å finne svar og løsninger.
Ny vandrende blodbank i Karasjok
Bioingeniør Maret Ravna Boine koordinerer prosjektet i Karasjok sammen med sykepleier Mari Balto Hansen. Der er de godt i gang med å etablere en ny vandrende blodbank. Karasjok er Norges nest største kommune målt i areal, men i 2025 hadde kommunen bare 2524 innbyggere. Fra sentrum av Karasjok er det rundt 250 kilometer til nærmeste sykehus i Hammerfest.
Et korps av nødtappere og -givere er allerede på plass.
– Nå jobber vi med å få på plass alle prosedyrene, og forberede øvelser. Vi har planlagt å gjennomføre tre øvelser nå i vår før vi skal gjennomføre sertifiseringsøvelse i juni, forteller Boine.
Hun har tidligere jobbet ni år som bioingeniør ved Sentrallaboratoriet ved Sykehuset i Tønsberg, men flyttet hjem til Karasjok våren 2025. Der jobber hun som avdelingsleder for hjemmesykepleien, for verken kommunen eller spesialisthelsetjenesten i Karasjok har bioingeniørstilling.
–Det er viktig for både kommunen og befolkningen å ha beredskap i tilfelle en alvorlig hendelse. Så jeg er veldig glad for å kunne bidra i prosjektet og samtidig jobbe med bioingeniørfaget, sier Boine.
