Vandrende blodbank går videre med usikker finansiering

Så sent som i desember fikk pilotprosjektet vandrende blodbank i Finnmark vite at de var sikret midler til drift ut 2026. Hva som skjer ved neste årsslutt, vet ingen.

Siden juni 2022 har de vandrende blodbankene i Alta, Berlevåg, Vadsø og Longyearbyen vært i prøvedrift. Målet er å ha en gruppe blodgivere som er klare til å gi blod på svært kort varsel. Blodgiverne må oppfylle visse krav, blant annet blodtype 0 (lav titer), og intervjues og testes jevnlig.

Nasjonale og internasjonale retningslinjer anbefaler tidlig blodoverføring i behandling av pasienter med livstruende blødning.

I oktober 2025 kom Helse Nord med en evalueringsrapport som viste at:

• Fra sommeren 2022 til høsten 2025 har de vandrende blodbankene vært aktivert 24 ganger.
• I perioden ble det tappet totalt 47 fullblodposer, men ikke alle ble transfundert.
• I snitt var den første posen med fullblod tilgjengelig for transfusjon innen 30 minutter etter aktivering.

«Trygt og godt tiltak»

Rapporten konkluderer med at vandrende blodbanker er «et trygt og godt tiltak for å kunne gi tidlig balansert transfusjon til pasienter med livstruende blødning» i kommuner langt fra nærmeste sykehus.

Det er ikke tilfeldig at Finnmark er valgt som pilot. Fylket har like stort areal som Danmark, men kun to sykehus. Reisetiden kan være lang selv på godværsdager.

I Helse Nord har kun to av elleve sykehus (UNN Tromsø og Bodø) blodplateholdige blodprodukter klare til bruk. De ni andre sykehusene har begrenset lager av blod. I tillegg er tilgangen på blodgivere og personale begrenset.

– Dette er en sårbarhet, og utfordrer vår beredskap. I krig og krise vil blod være mangelvare. Derfor er det viktig å bygge giver- og tappekapasitet, sier Bent-Ove Jamtli.

Han er spesialrådgiver i sikkerhets- og beredskapsavdelingen i Helse Nord, og leder prosjektet.

Usikker fremtid

Ambisjonen er å bruke læring fra pilotkommunene til å etablere vandrende blodbanker flere steder i Nord-Norge. Men mangel på penger gjør fremtiden usikker.

Per i dag finansieres de vandrende blodbankene av prosjektmidler fra Helse Nord. De har satt av midler til drift ut 2026. Deretter vil helseforetaket at kommunene skal dekke sin del av utgiftene. Hittil har Helse Nord frikjøpt to heltidsstillinger som har hatt ansvar for å følge opp blodgivere, tappere og utstyr og materiell.

– Hvis vandrende blodbank skal gå i varig drift må oppfølgingen skje lokalt, påpeker prosjektleder Jamtli.

Kommunens kostnad: 500.000 kroner

Helse Nord beregner at vandrende blodbank vil koste hver kommune en halv million kroner i året.

Det inkluderer en 20 prosent stilling som lokal koordinator. I tillegg skal beløpet dekke lønn for personell som kalles inn ved aktivering, og ansatte som gjennomfører opplæring og øving utenfor sin ordinære arbeidstid. Utgifter til forbruksmateriell og vedlikehold av utstyr er også innberegnet.

Å bruke 500 000 kroner på vandrende blodbank kan sitte langt inne for en kommune med anstrengt økonomi. Kommunen har lovpålagte oppgaver som må gå foran.

I evalueringsrapporten anbefaler Helse Nord å få på plass øremerket finansiering for å styrke blodberedskapen. Finansieringen skal dekke økt bemanning i blodbankene og midler til drift av vandrende blodbanker i kommunene.

Om anbefalingen blir fulgt, gjenstår å se.