Resymé
Analyse av antistoffer mot luftveisvirus i morsmelk: Utvikling av en ELISA-basert metode
Morsmelk inneholder store mengder antistoffer, og disse beskytter barnet i sin første levetid mot infeksjoner gjennom en prosess vi kaller passiv immunisering.
Publisert
Sist oppdatert
Luftveisinfeksjoner er en vesentlig global helseutfordring, særlig for spedbarn med et utrent immunforsvar. Passiv immunitet gjennom maternale antistoffer spiller en avgjørende rolle tidlig i livet. Mens IgG blir overført via placenta, er morsmelk en viktig kilde til sekretorisk IgA, som verner slimhinner, spesielt i øvre luftveier. Vaksinering av mor kan øke nivået av antistoffer både i serum og morsmelk, og dermed styrke beskyttelsen av barnet mot luftveisinfeksjoner.
Trass i økende interesse for dette feltet, mangler det standardiserte metoder for å måle virusspesifikke antistoffer i morsmelk.
Formålet med denne studien var derfor å utvikle og optimalisere en ELISA-basert metode for kvantifisering av antistoffer mot luftveisvirus i morsmelk og serum fra ammende kvinner. Resultatene fra denne studien er publisert i en egen artikkel (1).
Metode og sentrale funn
Serum- og morsmelkprøver ble samlet inn fra 26 ammende kvinner. Indirekte ELISA ble benyttet for å påvise IgG-, IgA- og IgM-antistoffer mot influensa A (H1N1 og H3N2), influensa B, koronavirus (SARS-CoV-2) og respiratory syncytial virus (RSV). Metoden ble optimalisert for morsmelk gjennom sentrifugering, modifisering av blokkeringsbuffer og justering av inkubasjonsbetingelser.
Datahåndtering ble utført i Microsoft Excel, og endepunktstiter og statistiske analyser ble beregnet i R og R-studio.
Den optimaliserte ELISA-metoden gjorde det mulig å påvise virusspesifikke IgG- og IgA-antistoffer i både serum og morsmelk. Metodeendringer reduserte uspesifikk binding og matrikseffekter.
Virusspesifikke IgG- og IgA-antistoffer ble påvist i alle serum- og morsmelkprøver (figur 1). Morsmelk hadde et høyere nivå av IgA, mens serum hadde et høyere nivå av IgG. Imidlertid ble det påvist veldig lave nivåer av IgM i serum, og såpass lave nivåer av IgM i morsmelk at de ble ekskludert fra videre analyser.
Denne studien viser at indirekte ELISA kan tilpasses for påvisning av virusspesifikke antistoffer i både serum og morsmelk. De metodiske tilpassingene var avgjørende for å håndtere den komplekse sammensetningen av morsmelk, og sikre valide og reproduserbare resultater.
Konklusjon
Virusspesifikke IgG- og IgA-antistoffer ble påvist i alle prøver, noe som stadfester at ammende kvinner har både sirkulerende og sekretoriske antistoffer mot vanlige luftveisvirus.
Som forventet var IgG dominerende i serum, mens IgA dominerte i morsmelk. Dette samsvarer med etablerte immunologiske prinsipper om at sekretorisk IgA spiller en sentral rolle i slimhinneimmuniteten. Funnene tyder på at deltakerne har vært eksponert for luftveisvirus gjennom infeksjon og/eller vaksinasjon i løpet av de siste årene.
Studien viser at indirekte ELISA kan tilpasses for pålitelig kvantifisering av virusspesifikke antistoffer i morsmelk. Metoden gir et viktig grunnlag for videre forskning på passiv immunitet og beskyttelse av spedbarn.
Det høye nivået av IgA i morsmelk understreker at dette antistoffet særlig beskytter slimhinner hos spedbarn. Siden spedbarn har et utrent immunforsvar, er passiv immunitet gjennom amming en viktig forsvarsmekanisme. Videre indikerer funnene at maternell immunstatus påvirker immunbeskyttelsen som overføres til barnet.
Referanse
