Debatt

Jeg trivdes i praksis, likevel ble jeg usikker på om jeg vil jobbe på sykehus

Helsearbeider i hvit uniform med fargerike penner foran en beige bakgrunn.
Nawisa Falahzadeh

Hvem vil starte karrieren på en arbeidsplass hvor det virker som om ingen har tid til å puste?

Publisert

Dette innlegget er en meningsytring. Innholdet står for skribentens regning.
Send debattinnlegg og kronikker til ansvarlig redaktør Svein A. Liljebakk.
Se Bioingeniørens debattveiledning.

Jeg har vært i praksis på sykehus, og sitter igjen med mange gode erfaringer, men jeg er også bekymret for hvordan helsevesenet kommer til å være i fremtiden. Jeg har sett hvor mye de ansatte har å gjøre, og hvordan mangel på personell påvirker både arbeidshverdagen, studentenes læring og lysten til å jobbe i sykehus etter endt utdanning.

Både bioingeniørene og andre yrkesgrupper løper fra den ene oppgaven til den andre. Det virker som det alltid er noe som haster, og at det sjelden er nok folk på jobb til å få arbeidsdagen til å gå rundt uten et høyt tempo.

I løpet av praksisperioden møtte vi studenter mange dyktige og engasjerte mennesker som gjorde sitt beste, selv når arbeidsmengden var stor. Vi ble tatt godt imot og inkludert i arbeidsmiljøet. De ansatte gjør en god jobb.. Det er ikke der problemet ligger.

Det er bekymringsfullt når sykehusdriften ser ut til å være avhengig av at ansatte stadig må strekke seg litt lenger. Hvor lenge kan et helsevesen fungere slik?

Lav bemanning påvirker også studentene

Vi hører stadig om mangel på både bioingeniører og andre yrkesgrupper innen helse. Laboratoriene er en viktig del av helsetjenesten. Prøvesvar brukes hver dag som grunnlag for diagnostisering, behandling og oppfølging av pasienter. Når bemanningen er for lav, blir presset på dem som er på jobb desto større.

Helsevesenet kan ikke basere seg på at ansatte alltid skal løpe litt fortere, gjøre litt flere oppgaver og strekke seg enda litt lenger.

Nawisa Falahzadeh

Det er lett å tenke at mangel på bemanning først og fremst rammer de fast ansatte, men det påvirker også oss som studerer. Praksis er en viktig del av bioingeniørutdanningen. Det er i praksis vi skal lære å bruke kunnskapen fra studiet i reelle arbeidssituasjoner. Vi trenger tid til å kunne stille spørsmål, få veiledning og forstå hvorfor oppgaver skal utføres på bestemte måter.

Praksisperioden har fått meg til å tenke over min egen fremtid. Jeg synes bioingeniørfaget er spennende, og jeg har møtt mange mennesker som gjør en fantastisk innsats. Likevel er det vanskelig å unngå å bli usikker på om jeg ønsker en slik arbeidshverdag.

Ansatte kan ikke alltid løpe fortere

Vi bør bli bekymret hvis bioingeniørstudenter allerede under utdanningen begynner å tvile på om de ønsker å jobbe på sykehus. Vi kan ikke løse bioingeniørmangelen ved bare å snakke om at flere må velge utdanningen. Vi må også snakke om hvorfor folk skal ønske å gå ut i jobb som bioingeniør, og ikke minst hvorfor de skal ønske å bli værende.

Helsevesenet kan ikke basere seg på at ansatte alltid skal løpe litt fortere, gjøre litt flere oppgaver og strekke seg enda litt lenger. Det må også være rom for faglig utvikling, veiledning og en bærekraftig arbeidshverdag.

Vi trenger flere bioingeniører, men vi trenger også bedre forutsetninger for at de skal kunne gjøre jobben sin. Hvis ikke risikerer vi at problemet bare fortsetter, og at enda flere velger seg bort fra sykehusene.

Powered by Labrador CMS