– Det må penger på bordet for å få flere bioingeniører

Bioingeniørmangelen er kritisk. Lene Finsveen, nylig avtroppet laboratorieleder ved UNN Narvik, etterlyser mer penger, mindre prat.

En kvinne står ved en dør merket Blodprodukter i en sykehuskorridor.
Lene Finsveen ledet laboratoriet på sykehuset i Narvik i 24 år. I mai 2026 var det slutt. Med tungt hjerte forlot Finsveen bioingeniøryrket for å bli leder av en lokal tannklinikk. Foto: Kjell G. Karlsen
Publisert Sist oppdatert

De siste tre årene har laboratoriet ved Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) Narvik lyst ut ledige bioingeniørstillinger tretten ganger. Annonsene er publisert i Norge, Danmark, Finland og Sverige. Resultat: Knapt en eneste kvalifisert søker.

Vinteren og våren 2026 leter UNN Narvik etter to bioingeniører i fast, 100 prosent stilling. Først tilbød sykehuset 50 000 kroner i rekrutteringstillegg mot ett års bindingstid. Så ble rekrutteringstillegget økt til 100 000 kroner, mot to års bindingstid.

Sykehuset har forsøkt med rekrutteringstillegg tidligere, men effekten har vært begrenset.

– Et rekrutteringstillegg er bra. Nå gjenstår det å se om 100 000 kroner mot to års bindingstid er nok til å få folk fra andre deler av landet – eller andre land – til å flytte til Narvik, sier Lene Finsveen, seksjonsleder for laboratoriemedisin, til Bioingeniøren - kort tid før hun slutter i jobben

I slutten av mai opplyser klinikkledelsen til Bioingeniøren at de nå har fått syv kvalifiserte søkere til de to stillingene, etter utlysning i alle de nordiske landene. To personer er ansatt, med oppstart mellom juni og oktober.

LENGER NED I DENNE ARTIKKELEN FINNER DU HELE SVARET FRA UNN.

Lang fartstid på laboratoriet

Finsveen jobbet ved laboratoriet på sykehuset i Narvik i 26 år, siden hun var ferdig utdannet bioingeniør i 2000. I 24 av de årene var hun seksjonsleder. Finsveen har sett nye medarbeidere og ny ledelse, nye instrumenter, rutiner og analyser – og nytt laboratorium i nybygget sykehus. De faglige utfordringene har vært mange og varierte.

Mangel på folk sliter ut folkene vi har.

Lene Finsveen

– I min tid har maskinparken på laboratoriet blitt dobbelt så stor. Laboratoriet har fått flere og nye oppgaver. Men vi har samme bemanning, påpeker hun.

I mai 2026 var det slutt. Finsveen forlot bioingeniøryrket for å bli leder for en lokal tannklinikk. Valget var ikke enkelt, det innebar å forlate en gjeng hun beskriver som verdens beste kollegaer.

- Mange av oss har jobbet sammen i over tjue år, forteller hun.

Søker stadig nye kollegaer

Problemet er at det er så vanskelig å få tak i nye bioingeniørkollegaer. De siste årene har Finsveen ansatt sykepleier og helsesekretær i ledige bioingeniørstillinger.

– De gjør en super jobb, men vi må ha folk med bioingeniørutdanning på laboratoriene. Bioingeniører har kompetanse som andre yrkesgrupper ikke har. Det er ingen andre som kan kjøre våre instrumenter, understreker Finsveen.

Bioingeniørmangel er en lenge varslet krise. Statistisk sentralbyrå (SSB) venter at behovet for bioingeniører vil øke med 40 prosent fra 2019 til 2040. Med dagens utdanningstakt vil det mangle 2400 bioingeniører innen 2035. Senest i fjor ropte Bioingeniørfaglig institutt (BFI) varsko om at mangel på bioingeniører kan gi uforsvarlig drift i helsetjenestene.

Driften er allerede truet ved flere norske sykehus. I 2022 måtte Nordlandssykehuset Vesterålen på Stokmarknes stenge laboratoriet om natten, og dermed også fødeavdelingen, fordi de manglet bioingeniører.

Fargerike sykehusbygg langs en gate ved sjøen, med biler og fjell i bakgrunnen.
UNN Narvik er ett av flere sykehus som har store vansker med å få tak i bioingeniører. Sykehuset lyser ut ledige stillinger i alle de nordiske landene, men får generelt få kvalifiserte søkere. Foto: UNN Narvik

Sårbar bemanning

På laboratoriet ved UNN Narvik er det bare én bioingeniør på jobb om kvelden, på natten og i helgene. Én sykemelding kan sette driften på spill. Og sykdom inntreffer. Fra sommeren 2025 til mars 2026 måtte 300 vakter erstattes på grunn av sykdom. Det er ingen bioingeniørvikarer å ringe. De ansatte må jobbe ekstra.

Nå gir UNN Narvik kritisk vakttillegg, i tillegg til overtid, til alle som må steppe inn på laboratoriet kveld, natt eller helg. Slik har det vært siden før jul. Det koster økonomisk for sykehuset, og fysisk og mentalt for de ansatte.

– Mangel på folk sliter ut folkene vi har. Det er den onde sirkelen vi må komme ut av, sier Finsveen.

Kostbar brannslukking

Den tidligere seksjonslederen vil at sykehusledelse og politikere skal tenke på tallene. Hva koster noen hundre vakter med overtid og kritisk vakttillegg? Hva koster sykemeldingene?

– Det er dyr brannslukking. Hva med å gi en høyere grunnlønn til nåværende og nye ansatte i stedet? undrer Finsveen.

Lønnsøkningen må være stor nok.

Lene Finsveen

Flere ganger etterlyste hun høyere lønn for sine ansatte. «Mer penger hjelper ikke» var et svar som gikk igjen. Det ble, ifølge Finsveen, vist til at et rekrutteringstillegg på 50 000 kroner mot ett års bindingstid ikke ga flere søkere.

– Lønnsøkningen må være stor nok. I tillegg må økningen også gjelde nåværende ansatte. Sykehuset må ta vare på de erfarne og flinke folkene, mener Finsveen.

Hun viser til Stokmarknes som eksempel. I 2023 lyste de ut stillinger med rekrutteringstillegg på 150 000 kroner mot en 18 måneders bindingstid. De som allerede jobbet der, fikk tilbud om et stabiliseringstillegg med samme betingelser. Resultat: 21 kvalifiserte søkere på fire utlyste stillinger..

– Lønn virker. Så enkelt er det, fastslår Finsveen.

Raskere prosess for autorisasjon

Hun er også opptatt av andre tiltak for å bøte på bioingeniørmangelen. Blant annet mener hun at helsemyndighetene bør se på prosessen for utenlandsk helsepersonell som ønsker norsk autorisasjon.

Hun understreker at myndighetene skal og må stille strenge krav til autorisasjon. Kravene vil hun ikke lempe på. Imidlertid etterlyser hun raskere behandlingstid og bedre oppfølging og hjelp til søkerne.

– Det er svartiden og mangelen på bistand jeg reagerer på. Folk må vente altfor lenge. På to år kunne de jo tatt mange av fagene eller skaffet praksisen de omsider får beskjed om at de mangler, sukker hun.

Lang svartid

Hver gang UNN Narvik lyser ut bioingeniørstillinger, har de flere søkere med utdanning fra utlandet, men uten autorisasjon fra Norge. Dermed er de ikke kvalifisert til stillingene. I fjor ansatte Finsveen en av dem, med utdanning fra Pakistan, på en seksmåneders kontrakt som assistent på laboratoriet. Tanken var at hun skulle bistå på laboratoriet mens hun ventet på svar på søknad om autorisasjon.

– Vi trodde det ville gå raskt. Vi tok feil, sier hun.

Søknad om autorisasjon ble sendt i august 2023. Forespørsel om å ettersende dokumentasjon kom i november 2024. Avslag på søknad i september 2025. Avslag på klage i februar 2026. To og et halvt år gått, og like langt.

– Det er unødvendig og ufornuftig bruk av tid, fastslår Finsveen.

Klinikkledelsen ved UNN svarer:

Virkningsfullt å doble rekrutteringstillegget

– Det har over tid vist seg krevende å rekruttere tilstrekkelig med bioingeniører til Narvik. Dette er en situasjon vi arbeider med, blant annet med intern organisering, sier klinikkleder Grete Steinry Åsvang.

Bioingeniøren har gitt ledelsen ved Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) mulighet til å kommentere intervjuet med tidligere laboratorieleder Lene Finsveen.

I slutten av mai opplyser klinikkledelsen at de etter utlysning i alle de nordiske landene har fått syv kvalifiserte søkere til to ledige bioingeniørstillinger. To personer er ansatt, med oppstart mellom juni og oktober.

– Vi ser at det har vært virkningsfullt å doble rekrutteringstillegget fra 50 000 til 100 000 kroner, sier leder for diagnostisk klinikk, Grete Steinry Åsvang.

Rekrutteringstillegget på 100 000 kroner er gitt med to års bindingstid.

En kvinne i hvit skjorte står innendørs og ser mot kameraet.
Grete Steinry Åsvang er leder for diagnostisk klinikk ved Universitetssykehuset Nord-Norge. Foto: UNN

Intern organisering

Vanskene med å rekruttere bioingeniører påvirker åpningstider og mulighet for tapping ved UNN Narvik.

– Dette er en situasjon vi arbeider med, blant annet med intern organisering. Vi er opptatt av å skjerme de ansattes fritid. Ved mangel på kritisk personell, er derfor det foretrukne alternativet å forskyve vakter, heller enn overtid eller ekstravakter, fremholder klinikkleder Åsvang.

Hun påpeker at turnus på laboratoriet i Narvik er organisert slik at det er to ansatte på jobb på mellomvakt ukedager og dagvakt helg. I ukedagene overlapper mellom- og kveldsvakt, og mellomvakten bruker halve arbeidstiden på å ta blodprøver. Målet er å sikre tilstrekkelig kapasitet til å betjene laboratoriet.

Benytter andre yrkesgrupper

Imidlertid er det verdt å merke seg at klinikklederen sier at «mellomvakta og den ene dagvakta på helg kan være en annen yrkesgruppe enn bioingeniør.»

– I kritiske perioder har vi fått hjelp fra UNN Harstad. Det vil vi også få i sommer, forteller Åsvang.

Klinikklederen trekker også frem at de arbeider med å etablere desentralisert prøvetaking ved flere enheter i UNN.

– Det vil redusere belastningen på laboratoriene. Vi ansetter også sykepleiere og helsesekretærer for å avlaste bioingeniører der det er mulig for disse yrkesgruppene, sier Åsvang.

Ekstra betaling for å opprettholde drift

Klinikklederen bekrefter at UNN Narvik har gitt kritisk vakttillegg og overtid til bioingeniørene som må ta ekstravakter på laboratoriet.

– For en tidsbegrenset periode, i forbindelse med mangel på bioingeniører og vikarer, har vi gitt ekstra betaling for å opprettholde kritiske funksjoner. I den siste rekrutteringsrunden har vi fylt ledige stillinger. Det vil bidra til å normalisere situasjonen, mener Åsvang.

Klinikkledelsen ser at rekrutteringstillegg ved nyansettelser har vært vellykket. Derimot vil hun ikke svare på om sykehusledelsen vil benytte seg av handlingsrommet i lokale lønnsforhandlinger til å øke grunnlønnen for bioingeniørene.

– Lokale forhandlinger pågår akkurat nå. Det er derfor ikke riktig å kommentere detaljer knyttet til disse. På generelt grunnlag er det sånn at alle parter benytter seg av handlingsrommet som ligger her. Da er det også naturlig å diskutere rekruttering, sier Åsvang.

Hun påpeker at UNN har en lønnspolitikk som skal følges.

Powered by Labrador CMS