– Hvis de synes kompetanse koster, prøv kostnaden ved inkompetanse på laboratoriene

Årets lønnsoppgjør er i gang. Det er enighet sentralt mellom arbeidsgiverorganisasjonen Spekter og forhandlingspart SAN (Sammenslutningen av akademikerorganisasjoner i Spekter).

Nå er det lokale lønnsforhandlinger. 12. juni er fristen for ansatte i helseforetakene.

Mette Sevaldson er forhandlingsleder for NITO Spekter. Hun er bioingeniør, og har lang erfaring som tillitsvalgt ved Sørlandet sykehus. Hun karakteriserer lønnsforhandlingene som et spill hvor regler er nødvendig.

– Sentralt avtaler vi spillereglene som skal gjelde lokalt. Problemet er at lokal ledelse ikke tar del i spillet. Det fins et handlingsrom i lokale lønnsforhandlinger som virksomhetene ikke benytter seg av, mener Sevaldson.

Mangler bioingeniører, lønner lavt

Statistisk sentralbyrå (SSB) venter at behovet for bioingeniører vil øke med 40 prosent fra 2019 til 2040. Med dagens utdanningstakt vil det mangle 2400 bioingeniører innen 2035. Allerede nå har flere sykehus store vansker med å rekruttere bioingeniører. Det truer sykehusdriften.

Samtidig viser en spørreundersøkelse blant NITOs medlemmer at 70 prosent av bioingeniørene har vurdert å slutte i yrket.

I tillegg har tallenes tale vært klar i mange år: Bioingeniører tjener minst av alle NITO-ingeniører.

– Uten bioingeniører stopper sykehusene. Likevel blir bioingeniørenes kompetanse systematisk undervurdert i lønnssystemet i spesialisthelsetjenesten, mener NITO Spekters forhandlingsleder.

Laboratoriet er ikke en støttefunksjon

Ifølge Sevaldson må sykehusledelsen spørre seg: Hvilken kompetanse trenger vi hos oss? Og hvordan kan vi bruke handlingsrommet vi har i lokale lønnsforhandlinger til å sikre at vi både rekrutterer og beholder nødvendig kompetanse?

– Laboratoriet er ikke en teknisk støttefunksjon, men en kjerne i sykehusdriften. Det må ledelsen ta inn over seg. Uten ansatte på laboratoriet kan ikke sykehuset diagnostisere eller behandle, sier Sevaldson.

Hun minner om at to av tre medisinske beslutninger tas på bakgrunn av prøvesvar produsert av bioingeniører.

– Hvis de synes kompetanse koster, prøv kostnaden ved inkompetanse på laboratoriene, sier Sevaldson.

Lovpålagt oppgave

Kaja Marienborg, fagstyreleder i NITO BFI, er hjertens enig.

– Lønn må gjenspeile kompetansen man er ute etter. Bioingeniørkompetanse er en ettertraktet mangelvare. Den må sykehusledelsen være villig til å betale for, sier fagstyrelederen.

Hun minner om at helseforetakene er lovpålagt å ha en faglig forsvarlig drift. Bioingeniør er en beskyttet tittel som krever autorisasjon. Det betyr at man ikke kan ansette andre yrkesgrupper til å utfylle alle bioingeniøroppgaver uten en grundig vurdering av kompetanse og risikovurdering av hver enkelt oppgave.

– Hvis man mangler bioingeniørfaglig kompetanse, er det ikke lenger et budsjettspørsmål. Da er første prioritet å sikre forsvarlig drift, understreker Marienborg.

Lønn alene kan ikke løse bioingeniørmangelen. Det vet både forhandlingslederen og fagstyrelederen godt.

– Men første bud er å ha en lønn man kan leve av. Det er den ikke mange steder i dag. Konsekvensen er at bioingeniører forlater offentlig sektor til fordel for private virksomheter, der lønnsnivået er betydelig høyere, sier Sevaldson.