Et lite stikk for pasientene, kollegene og dem der hjemme
Overarmer sprites, stikkes og plastres over det ganske land. Noen tar den for å ikke selv bli syk - andre for å unngå å smitte andre. Noen vegrer seg, og andre tar den av prinsipp: Influensavaksina er her.
Publisert
Sist oppdatert
På sykehuset i Namsos gjør bioingeniørene seg klare til årets sesong.
For dem handler vaksineringa ikke bare om egen helse – men også om pasientsikkerhet, kollegastøtte og kanskje et lite håp om kake.
– Vi bioingeniører er jo overalt på sykehuset – blant nyfødte babyer og kreftpasienter, sier fagbioingeniør Julie Fornes Hasvåg.
Hun jobber på laboratoriet for medisinsk biokjemi i Namsos sammen med bioingeniør Mona Kveli, og daglige prøverunder gjør at de er tett på mange pasienter hver dag.
De to bioingeniørene tror det er lett å glemme at man kan ha en asymptomatisk influensa hvor man ikke føler seg syk, samtidig som man går rundt og smitter andre.
- Vi som kan, bør beskytte dem som kanskje ikke tåler en influensa, eller som ikke selv kan la seg vaksinere, sier Kveli.
Hun synes fordelene ved å vaksinere seg langt overgår eventuell ulemper, som bivirkninger.
Sårbar laboratoriedrift
- Vi ønsker jo høy vaksinasjonsgrad blant de ansatte – aller mest for å beskytte dem vi møter når vi gjør jobben vår, forteller seksjonsleder på medisinsk biokjemi, Gøril Kvitvang Johansen.
Laboratoriedriften på mange sykehus er vare for fravær, og Sykehuset Namsos er ikke noe unntak.
At det samtidig kan forebygge sykefravær, synes hun er heldig.
- Per dags dato er vi ganske sårbare, og må hele tida passe på at vi har nok folk til de viktigste nøkkelfunksjonene på laben, forteller Johansen.
For å få det til å gå rundt trenger de minst elleve ansatte på dagtid, i tillegg til vakter på kveld, natt og helg.
I Namsos, som mange andre steder, merkes bioingeniørmangelen godt, og det gjør labdriften ekstra utsatt ved sykefravær.
- Vi tåler at noen få er syke, men ikke mer enn tre-fire av gangen. Da må oppgaver utsettes, forteller seksjonslederen.
Bare halvparten vaksinerer seg
Forrige sesong ble over 8200 influensasyke i Norge innlagt på sykehus. I en nyhetssak på egne nettsider skriver Folkehelseinstituttet (FHI) at det er langt over normalen for de siste ti åra.
Før fjorårets sesong kom i gang advarte instituttet om at influensasesongen kunne bli kraftig, og oppfordret flere til å vaksinere seg.
Helsepersonell anbefales å vaksinere seg mot influensa, og skal få dekket vaksinen av arbeidsgiver. Likevel valgte bare 51 prosent av helsepersonell å vaksinere seg forrige sesong. Det viser tall fra influensamodulen i Statistisk Sentralbyrås Reiseundersøkelse.
Vaksinasjonsgraden hos helsepersonell som i tillegg tilhørte en risikogrupper og/eller var 65 år eller eldre, lå sist sesong på 66 prosent.
Utdanningsnivå teller
De siste ti årene har vaksinasjonsdekningen blant helsepersonell økt fra under 10 prosent sesongen 2014/15 til nesten 56 prosent i toppsesongen 2021/22 (se tabell).
Men de siste årene kan det se ut som andelen vaksinerte har holdt seg stabil på rundt 50 prosent.
Verdens helseorganisasjons (WHO) mål om at minst 75 % av helsepersonell vaksinerer seg mot influensa, er dermed et stykke unna – i hvert fall på landsbasis. På enkelte arbeidsplasser har tidligere års vaksinasjonsdekningen hos helsepersonell likevel vært på over 90 prosent.
Ifølge en nyhetssak hos FHI er det forskjell på hvem som velger å vaksinere seg og ikke: I risikogruppene er det flere eldre enn yngre som vaksinerer seg.
I tillegg er det slik at de med lavest utdanning i befolkningen i større grad har latt være å vaksinere seg etter pandemien sammenliknet resten av befolkningen, både blant personer i og utenfor risikogruppene – og blant helsepersonell. Det gjelder når de igjen måtte betale for vaksine og vaksinering selv.
FHI mener det bør tas på alvor dersom pris hindrer god vaksinasjonsdekning blant grupper med lavere utdanning.
Vil beskytte pasientene
I Namsos har de labansatte fått tildelt visse dager og tidspunkter hos bedriftshelsetjenesten – og drop-in er også mulig.
Kollegene Hasvåg og Kveli er ikke i tvil om hva de skal gjøre: Her skal det stikkes. Et stikk for pasientene, for de av kollegene som ikke kan ta vaksina og for fellesskapet.
- Å beskytte pasientene er den viktigste grunnen til at jeg vaksinerer meg, forteller Hasvåg, - men stikket er óg for mine gamle besteforeldre, for småungene mine og for mora mi med diabetes.
Seksjonsleder Johansen har funnet fram tidligere års vaksinasjonsdekning. Den er på klinikknivå og viser at vanligvis er det litt over 60 prosent av de ansatte i klinikken som vaksinerer seg mot influensa.
Johansen mener laben vanligvis ligger litt høyere enn det.
- Vi har ikke pleid å ha kjempehøy vaksinasjonsgrad, men i hvert fall 60-70 prosent, forteller seksjonslederen.
