«Velkommen til oss, les våre prosedyrer»

Blir vi kompetente bioingeniører av å lese prosedyrer?

Finnes det en «quick-fix» for god læring?

Min bakgrunn

Etter å ha jobbet 37 år som bioingeniør ved offentlige sykehus, har jeg blitt pensjonist.

Skal jeg se meg tilbake, er det særlig én sak jeg vil rette søkelyset på. Mitt hjertebarn har alltid vært hvordan vi tar imot nyansatte og studenter og hvordan vi driver god opplæring.

Jeg har hatt gleden av å veilede en del nye fjes gjennom mange år. De siste 26 årene har vært ved blodbanken, Sykehuset Østfold. Det har vært en kjempefin arbeidsplass. Vi har vært flere entusiastiske ansatte som har tatt oss av opplæringen der gjennom årene. Kvaliteten på produkter og tjenester fra blodbanken har vært meget god, ifølge tilsynsmyndighetene.

Jeg har prøvd å gi studenter og nye en god start, enten det gjelder tapping av blodgivere eller serologiske analyser og utredninger. Tilbakemeldingene jeg har fått på min måte å veilede på, har vært positive. Gleden er stor og gjensidig når vi sammen ser brikkene falle på plass og plutselig så skjønner man hva vi gjør og hvorfor.

En utfordring

Følgende hjertesukk har jeg fått fra studenter som har hatt praksis andre steder:

Den stakkars nyansatte eller studenten som har sin første dag på ny arbeidsplass, og som får den meningsløse oppfordringen om å starte sin faglige reise med å lese prosedyrer, blir neppe noe klokere av den grunn.

Min erfaring er at læringsutbyttet av slik lesing er tilnærmet lik null. Dette er likevel en utbredt introduksjon for nye fjes på en del arbeidsplasser, dessverre.

Det den nye merarbeider eller student trenger å bli møtt med, er en ansatt som liker å veilede, har den nødvendige kompetanse til å veilede og som har fått satt av tid til å ta seg av den som skal læres opp.

Læring skjer i laboratoriet – sammen med kolleger

Når man er ny på laboratoriet, blodbanken eller andre arbeidsplasser, trenger man først og fremst en oversikt over arbeidsplassen, arbeidsflyten, metodene og organiseringen. Denne innføringen bør gis av en erfaren bioingeniør, som har evner og lyst til å veilede. Det er i samspillet mellom den nye og den erfarne ansatte at læring gradvis skjer.

Skal man lære noe nytt, må man skjønne hva man driver med og hvorfor. Studenten eller den nyansatte har kanskje ikke den samme teoretiske bakgrunnen som den erfarne veileder. Da tenker jeg det er greit å først kartlegge hva den enkelte har av forutsetninger og forståelse av teorien bak analysene og hvorfor vi velger å gjøre som vi gjør. For å finne utgangspunktet for videre læring, tenker jeg det beste er å ta en god prat, skjermet fra andre ansatte.

Jeg prøvde å praktisere en måte å lære bort på som er nokså selvsagt og rett frem etter min forstand. Det handler om å rolig demonstrere det som skal utføres, for så å la den nye få prøve seg på egen hånd med litt pedagogisk veiledning. Så er det å gjenta hele prosessen, gang på gang – til det «sitter».

Prosedyren ser vi ikke på i første omgang, men vi har den i bakhånden hvis vi lurer på noe. Når man så leser i prosedyren i etterkant, skjønner man faktisk hva man leser.

En forutsetning for å huske det man har lest, er at man skjønner det man leser.

Prosedyrer er ikke laget for å skape forståelse for innholdet, men beskriver hvordan man skal utføre en oppgave. De er et nyttig hjelpemiddel, men er ikke verktøy som gir noen økt kompetanse og ferdighet i faget.

I dag har vi elektroniske oversikter over det som blir betraktet som nødvendig kompetanse. Såkalte kompetanseportaler skal helst «lyse grønt» i alle felt, det vil si at den ansatte har lest alle prosedyrer og fullført «egenlæring». Dette gir ikke noen indikasjon på hva den enkelte kan – men viser hva den enkelte har skummet gjennom i ledige stunder.

Et godt læringsmiljø gir trygghet og faglig vekst

Opplæring i laboratoriet krever tid og ressurser. Det krever at man prioriterer veiledning, legger til rette for refleksjon og gir rom for spørsmål. Et godt læringsmiljø kjennetegnes av kollegial støtte, praktisk veiledning og en kultur der det er trygt å lære – og å feile.

Vi må slutte å tro at opplæring og kompetansebygging skjer automatisk når man gir tilgang til prosedyrer. Kompetanse i laboratoriet er ikke noe man leser seg til – det er noe man utvikler gjennom kunnskap, erfaring, gode holdninger, refleksjon og samhandling.

Min oppfordring

Gi nye kollegaer og studenter en lærerik og god start på jobb eller praksis, møt dem med menneskelige ressurser som kan gi forståelse for faget og veiledning i utførelsen.