Kamerat Nawisa har en fireårsplan

- I det helsehuset må det jobbe bioingeniører! Å få kommunen til å forstå det – den kampen skal jeg ta!

- Men hvorfor helsehus når det nye Mjøssykehuset er på vei?

- Fordi det blir et stykke unna Hamar, og innbyggerne her trenger noen helsetjenester nærmere når Hamar sykehus stenger. Nå som Helsehuset er vedtatt skal vi diskutere hvordan vi vil ha det.

- Hvordan vil du ha det?

- Jeg håper å knytte Helsehuset opp mot akademia, altså Universitetet i Innlandet (INN) - slik at det også blir et sted hvor bioingeniørstudenter kan ha blodprøvepraksis.

- Og får du være med å bestemme?

- Jeg håper det, jeg har vært med i kommunestyret i fire år nå, og sitter i kommunens utvalg for velferd og helse.

- Ble du valgt inn i kommunestyret som 18-åring?!

- Ja, jeg ble spurt av partiet om å stille – og så ble jeg valgt inn! Det var veldig stas. De siste par årene har jeg også vært stortingskandidat – det er veldig gøy. Jeg gleder meg til de neste fire årene.

Ja og atter ja

- Hva gjør du i fritida?

- Hvilken fritid? Jeg er tredje stortingskandidat for Rødt Hedmark, sitter i fylkesstyret til Rødt og er feministisk ansvarlig for Rød Ungdom i Hedmark. I tillegg er jeg i driftsutvalget for en skole her på Hamar, er aktiv i Natur og Ungdom og i organisasjonen Nok - som er et slags mini krisesenter.

- !..Du har mange jern i ilden – hva driver deg?

- De endringene jeg ønsker meg i samfunnet – de dytter meg framover. Nå om dagen går det mye i helsehus, ungdomsklubb og likelønn.

- Hva skulle du ønske du hadde mer tid til?

- Meg selv. Jeg drømmer om en kveld for meg selv til å spise smågodt, se på film og ha ansiktsmaske. Chill, som ungdommen sier. Eller gå en tur uten å tenke på alt mulig jeg vil gjøre.

- Hvorfor det?

- Fordi jeg er et ja-menneske som er dårlig på å prioritere meg selv. Men jeg skjønner at det er viktig å koble av også. Hvis jeg ikke lærer å ta vare på meg selv, hvordan skal jeg kunne ta vare på andre, som student, som datter, som politiker og venninne?

Motivert for fireårsplan

- Hvorfor vil du bli bioingeniør?

- Bioingeniørene var mine allierte da jeg tilbragte mye tid på sykehuset på grunn av anemi. Da det startet bioingeniørutdanning her på Hamar, var det ikke tvil. Det måtte bli bioingeniør!

- Hvordan er studentlivet?

- Det er nice - jeg har mange hyggelige studiekamerater. Nylig startet vi opp Biovitale linjeforening her ved INN, for de som tar bachelor i bioingeniørfag eller master i anvendt bioteknologi og biomedisin.

- Hva er en linjeforening?

- Det er et studentdrevet fellesskap som jobber for våre interesser, og arrangerer sosiale og faglige aktiviteter. Vi har hatt en pizzakveld, og nå planlegger vi neste arrangement - men først vil vi høre hva folk har lyst til.

- Hvordan går bioingeniørstudiene?

- Bra, men jeg har bestemt meg for å dele opp det treårige studieløpet på fire år. Politikken tar tid, og det ble litt mye for meg en stund. I tillegg manglet jeg en del grunnleggende fag og har måtte jobbe ekstra hardt.

- Hvorfor det?

- Foreldrene mine måtte flykte fra Iran, og jeg ble født i en leir for kurdiske flyktninger i Irak. Da jeg kom til Norge som 11-åring, hadde jeg mangelfull skolegang, og kunne knapt lese eller skrive.

- Hvordan gikk det?

- Jeg kom meg à jour, og etter seks år fullførte jeg helsefag på videregående skole. Men jeg måtte bygge på med matematikk, norsk og kjemi da jeg ville studere videre. Biologi tok jeg som privatist. Man kan klare mye når man er motivert.

- Hva er du motivert til å jobbe med i framtida?

- Jeg vil jobbe som bioingeniør – jeg vil inn i hverdagen. Aller helst vil jeg arbeide innen medisinsk biokjemi, med pasientkontakt.

Sosialdemokrati til middag

- Hvem er ditt store forbilde?

- Pappa – han er min store helt og min Nelson Mandela.

- Hvorfor det?

- Han har gitt meg veldig mange gode verdier i livet. Selv ble han fengslet av det iranske regimet som ung, aktiv sosialdemokrat, men klarte heldigvis å rømme til Irak etter flere år i fengsel. Nå er han ikke politisk aktiv selv lenger, men fungerer nesten som min personlige politiske rådgiver.

- Når våknet politikeren i deg?

- Jeg tror den alltid har vært der. Rundt middagsbordet med familien var det alltid politiske diskusjoner, og jeg ble selv aktiv i klima- og miljøbevegelsen som trettenåring.

- Når skjønte du hvilket parti du ville være del av?

- Jeg meldte meg inn i Rødt omtrent på samme tid, da jeg forsto at solidaritet og empati er det som betyr mest for meg. Jeg har det bra – men hva med de andre? Hva med de svakeste i samfunnet?

Vil hjelpe helsevesenet

- Hvis du fikk kjempe for bare én eneste sak – hva ville det vært?

- Likestilling - of course! Det er kjempeviktig, og er min hjertesak.

- Hvorfor det?

- Selv om Norge kommer godt ut sammenliknet med mange andre land, har vi fremdeles en vei å gå. Dessverre.

- Hvordan da?

- Forskning viser at kvinnelige pasienter blir tatt mindre alvorlig enn menn, og vi vet at kvinner tjener gjennomsnittlig lavere enn menn selv om de har samme kompetanse. I tillegg er det ofte kvinner som tar det tredje skiftet hjemme – alle «småoppgavene» i hverdagen. Det har jeg et problem med.

- Hvordan tenker du at man kan endre på dette?

- Vi må bli flinkere til å sette grenser! Jobbe med holdning! Ta det ordet med partneren!

- Hva er viktig for deg i livet ditt?

- Familien min, politikken og at det i arbeidslivet må bli aksept for bioingeniører i alle utgaver – uansett hudfarge, seksuell legning eller religion. Det er en viktig kamp for alle i samfunnet - ikke bare de som skiller seg ut.

- Hvor ser du deg selv om ti år?

- Som en bioingeniør med erfaring – kanskje har jeg tatt mastergrad og holder på med en doktorgrad?

- Hva med politikken?

- Jeg ser ikke bort fra å hjelpe helsevesenet fra den politiske sida også, hvis jeg får mulighet til det. Kanskje gjennom en jobb på Stortinget - enten som folkevalgt eller som rådgiver?