Fagstyret mener
Flasketuten peker på
Mangel på bioingeniører fører til press på arbeidsmiljø, autorisasjonsordningen og til diskusjoner om hva som er en bioingeniøroppgave. I teorien er løsningen enkel: Vi må utdanne flere bioingeniører. Men i praksis er det ikke like enkelt.
Publisert
Sist oppdatert
Tross større etterspørsel og en sikker jobb etter utdanning, så øker ikke utdanningstakten i større grad fra år til år.
En årsak er at det er svært kostbart å utdanne bioingeniører. Inntjeningen per ferdig utdanna student er ikke nok til å dekke reelle kostnader.
I dag blir utdanningen finansiert gjennom en samlet bevilgning fra Kunnskapsdepartementet til utdanningsinstitusjonene. Det er opp til hver enkelt institusjon å ta ansvar for hvordan bevilgningen fordeles.
I stedet for å legge ned den kompletterende utdanningen ved OsloMet, bør den heller gjøres tilgjengelig også for borgere fra EU og EØS.
Skal vi klare å utdanne flere bioingeniører i årene framover, må vi ha et finansieringssystem som gjenspeiler de reelle kostnadene ved utdanning av bioingeniører.
Hvis ikke det skjer, så tror jeg ikke at vi vil få noen større økning i antall utdannede bioingeniører.
Alle må bidra med praksisplasser
En annen viktig årsak til at det ikke utdannes flere, er mangel på praksisplasser. Flere bioingeniører kunne vært utdannet, dersom tilgangen på praksisplasser var større.
Det snakkes om at vi har en plikt til å ta studenter inn til praksis, men dette er faktisk noe vi er lovpålagt i helseforetaksloven. Så hvorfor kan da noen la være?
Det handler om tid, ressurser og vilje. Husk at dette en glimrende mulighet til å kunne få en ny medarbeider. Derfor har vi ikke råd til å la være. Vær positiv til studenter i praksis - det kan være din neste kollega!
Det finnes også arbeidsplasser som ønsker studenter til praksis, som ikke får det. Om studenten for eksempel må flytte fra studiestedet for å ha praksis et annet sted, er det økte kostnader både for student og studiested.
Finansiering av utgiftene til disse praksisplassene må derfor på plass. I tillegg må vi ha et samarbeid på tvers av ulike helseforetak om tilgjengelige praksisplasser.
Alternative veier til utdanning og autorisasjon
Vi er ikke i nærheten av å utdanne det antall studenter som er nødvendig.
For å få flere bioingeniører, har fagstyret sett på alternative veier til å bli autorisert bioingeniør.
Digital fjernundervisning med fysiske delsamlinger kan være en løsning. Vi har kalt dette en «fleksibel utdanning». For å lykkes med et slikt prosjekt behøves det både økt finansiering og flere lærerkrefter.
En annen løsning kan være at personer med relevant bakgrunn tilbys en tilleggsutdanning, som kan føre til autorisasjon som bioingeniør.
I stedet for å legge ned den kompletterende utdanningen ved OsloMet, bør den heller gjøres tilgjengelig også for borgere fra EU og EØS.
Alle må gjøre sitt
Vi er ikke i nærheten av å utdanne det antall studenter som er nødvendig, og den eneste kompletterende utdanningen vi har, risikerer å bli lagt ned.
Alternative utdanningsmuligheter til å bli bioingeniør finnes ikke.
Flasketuten peker på flere: Politikerne må bidra med finansiering, helseforetakene med praksisplasser og utdanningene med studieplasser. Og kanskje må det til både flere utdanningssteder og alternative veier for å nå målet.
