Bioingeniører anerkjennes i ny kampanje

- Bioingeniører er superviktige! Blodtype og vevstype skal jo matche best mulig, påpeker Aleksander Sekowski.

Han er informasjonssjef i Stiftelsen Organdonasjon – en stiftelse som har som formål å bedre tilgangen på organer for transplantasjon gjennom informasjon til befolkningen.

Helsepersonellkampanjen ble satt i gang på det årlige arrangementet Donasjonsuka i september, og innleder ett helt år med aktiviteter og arrangementer rettet mot helsepersonell.

I første omgang har de publisert en rekke fargerike postere med bilde av organtransplanterte Siri, Odin, Dag Fredrik, Nadeem og Nina takker blant annet bioingeniører, donorsykepleiere og fysioterapeuter for jobben som er gjort.

- Posterne er bare starten på kampanjen, lover Sekowski.

Siri, som takker bioingeniørene, forteller hele historien sin i denne videoen.

Økende behov for organer

Til enhver tid står 600 mennesker her i landet på transplantasjonsliste. Det er kun dem som har prøvd alt og hvor organdonasjon er aller siste utvei.

- I tillegg har vi alle dem som ikke vises på listene. Det er store mørketall - og behovet for organer øker hele tiden, forteller Sekowski.

For at bare ett organ skal bytte eier er det over hundre helsepersonell involvert - i tillegg til alle som bidrar i oppfølging og kontroller i etterkant, opplyser informasjonssjefen.

Til kampanjen har stiftelsen plukket ut helsepersonell de vet er kritiske for transplantasjonsprosessen – blant annet bioingeniører.

Vil få med helsepersonell

For at folk skal ta et positivt standpunkt til organdonasjon har stiftelsen stadig informasjonskampanjer rettet mot befolkningen generelt.

Men hvorfor trengs det en egen kampanje rettet mot helsepersonell?

- På sykehusene kan organdonasjon være en aktivitet som kan komme litt i skyggen av annen behandling – og derfor er det viktig å få med seg helsepersonell, sier Sekowski.

Han forteller at helsepersonell ofte jobber veldig spesialisert og med mye kunnskap om akkurat det de gjør. Men for alle dem som jobber utenfor «donasjonsbobla» kan kunnskapen om organdonasjon være mangelfull – også blant helsepersonell.

- Mange har godt av å lære mer, for vi ser at graden av bevissthet om organdonasjon hos helsepersonell også påvirker donasjonsraten, forteller Sekowski.

Organdonasjon i Norge

Over 14 000 transplantasjoner har blitt ut ført i Norge siden oppstarten i 1969.

I fjor fikk totalt 393 pasienter et nytt organ enten fra levende (76) eller avdød (317) donor, men 16 nordmenn døde mens de ventet på et nytt organ.

Historisk sett har Norge ligget godt an i forhold til sine naboland når det gjelder organdonasjon. Men nå har trenden snudd.

Etter å ha gjennomført flere omfattende strukturelle og organisatoriske endringer de siste årene, har både Sverige og Finland har passert oss.

- Organdonasjon i Norge har blitt drevet av ildsjeler på dugnad litt for lenge, sier Sekowski.

Han forteller at organiseringen ikke har vært god nok, og at ressursene som jobber med organdonasjon ute på sykehusene ikke har blitt prioritert.

- Da blir man avhengig av at de få som jobber med dette er på jobb når det blir mulighet for å få et organ – og det er jo ikke alltid tilfelle. Da blir det ingen donasjon, og organet går til spille, sier han.

Bedre organisering

I høst meldte Helse- og omsorgsdepartementet at Regjeringen etablerer en nasjonal kompetansetjeneste for organdonasjon i Norge.

Målet er å heve kompetansen blant helsepersonell på de 28 donorsykehusene knyttet til identifisering av mulige organdonorer, organbevarende behandling av donor, dødsdiagnostikk og pårørendehåndtering.

Det kan bidra til at flere mulige donorer blir identifisert og vurdert for organdonasjon.

I Stiftelsen Organdonasjon håper Sekowski tiltaket vil gi bedre tider for organdonasjon i Norge, med flere mulige donorer og færre organer som går tapt.

- Ved å jobbe med det organisatoriske tror jeg nasjonal kompetansetjeneste for organdonasjon kan endre dette.