Etikk
Etikk i bioingeniørenes fotspor
Bioingeniørene har vært en spydspiss i NITOs arbeid med etikk. Her er noen refleksjoner etter tre tiår med etikkarbeid i tidligere Norsk bioingeniørforbund (NOBI) og NITO.
Norsk bioingeniørforbund (NOBI) startet for alvor arbeidet med etikk på slutten av 1980-tallet. Resultatet ble yrkesetiske retningslinjer for bioingeniører og yrkesetisk råd (YER), vedtatt av NOBIs kongress i 1996 - og siden forankret i kongressvedtak og i fusjonsavtalen med NITO.
Et krevende spørsmål for alle bioingeniører i tida framover, vil være hva faglig integritet betyr med den bioingeniørmangelen vi ser nå.
Da arbeidet med etikk konkretiserte seg på begynnelsen av nittitallet, ga en del medlemmer uttrykk for at yrkesetiske retningslinjer var unødvendige, så lenge bioingeniørene viste grunnleggende respekt og opptrådte med «vanlig folkeskikk» i møte med pasientene.
Arbeidet fikk likevel bred forankring blant tillitsvalgte og medlemmer på grunn av bioingeniørenes profesjonsutvikling og omverdenens krav til yrkesetiske retningslinjer for helseprofesjoner.
Nå, etter mer enn tre tiår med aktivt etikkarbeid, kan vi takke mange engasjerte og kunnskapsrike bioingeniører for at BFIs og NITOs arbeid med etikk er på dagens nivå.
Modell for NITOs etiske retningslinjer
Da NITO fusjonerte med NOBI i 1998, hadde organisasjonen et etisk verdigrunnlag som var vedtatt tidlig på nittitallet. Sentrale tillitsvalgte i NITO så imidlertid til BFIs YER.
I et arbeidsliv preget av stadig raskere teknologisk utvikling, ønsket de å gi alle medlemmer bedre støtte i håndtering av vanskelige situasjoner. Ingeniørutdanningene ble også utfordret på behovet for etikk i ingeniørutdanningen, dog uten særlig suksess.
På samme tid lyktes NITO med å forankre organisasjonens behov for etiske retningslinjer og et etisk råd.
I perioden 2001-2003 jobbet man med forslaget til etiske retningslinjer og mandatet for «NITOs etiske råd» som ble vedtatt av NITOs kongress i 2003. Selv om det har skjedd noen endringer i løpet av de to tiårene retningslinjene har levd, er mandatet for etikkarbeidet fortsatt i tråd med rammene som ble lagt i 2003.
Godt samarbeid
Samarbeidet mellom NITOs etikkomite og YER startet da YER og etikkomiteen fikk felles sekretær. Da ble blant annet temakurs i etikk for NITOs tillitsvalgte etablert.
Videre ble første utgave av NITOs etikkhefte utgitt - etter inspirasjon fra BFIs etikkhefte!
Selv om vi av praktiske årsaker ikke har felles sekretær lengre, har dagens samarbeid stor verdi for begge parter. Bioingeniørenes grunnleggende kompetanse i yrkesetikk som helseprofesjon, supplerer ingeniørenes mer overordnede utgangspunkt i faglig integritet og samfunnsansvar.
De siste årene har NITOs etikkomite prioritert å jobbe med temaer som varsling, kunstig intelligens, digital etikk, faglig integritet, mangfold og habilitet.
Det er derfor ikke uten grunn at NITOs etikkomite har blitt ledet av bioingeniører fra 2009-2024, og at både Gry Andersen, nåværende leder for BFIs YER, og Jessica Stenholm, Årets bioingeniør i 2023, er valgt som medlemmer av NITOs etikkomite fra 2024-2027.
Jobber du innen helse møter du gjerne andre dilemmaer i din arbeidshverdag enn de som jobber i privat næringsliv eller innen ulike områder i offentlig sektor. Vi kan uansett bruke de samme etiske refleksjonsverktøyene.
Et godt verktøy for å oppdage hva etikken kan hjelpe deg med, er NITOs etikkspill. Dette ble utviklet i samarbeid mellom YER, etikkomiteen og seksjon for tillitsvalgtutvikling. Spillet gir etisk teori et praktisk ståsted, og er et fint sted å starte treningen i å ta begrunnede valg.
Verktøy i vanskelige situasjoner
De siste årene har NITOs etikkomite prioritert å jobbe med temaer som varsling, kunstig intelligens, digital etikk, faglig integritet, mangfold og habilitet. Viktige og aktuelle tema uansett hvor du jobber!
Hvis du tenker at disse temaene er store og vanskelige å forholde seg til, anbefaler jeg å starte i det nære, og ha følgende sitat fra den store danske filosofen Søren Kierkegaard som ledestjerne:
«Det å ikke ha noen mening, er også å velge, for hvis man ikke selv har en mening, gir man andres meninger større spillerom».
Et krevende spørsmål for alle bioingeniører i tida framover, vil være hva faglig integritet betyr med den bioingeniørmangelen vi ser nå.
I tråd med historien, må bioingeniørene fortsatt søke gode diskusjonsarenaer, og bruke etikkens verktøy som hjelp for å diskutere de vanskelige valgene som må tas.
Lykke til!