Luftveissesongen

Lableger langer ut mot overdreven testing

Forkjølet kvinne på sofaen hjemme.
Å sette i gang med avansert genteknologi når en frisk 30-åring har pådratt seg en forkjølelse er faglig sløvhet, ikke moderne medisin, mener laboratorielegene som har skrevet debattinnlegg i Aftenposten.

Skal vi virkelig bruke én milliard kroner på å diagnostisere forkjølelser med avanserte genteknologiske tester?

Publisert Sist oppdatert

Det spørsmålet stiller Andreas Matussek, Fredrik Müller og Andreas Lind i et debattinnlegg i Aftenposten.

De viser til at cirka 1000 millioner kroner er summen som Norge nå bruker per år - på testing for luftveisinfeksjoner i primærhelsetjenesten.

- Mange av disse prøvene endrer hverken diagnose, behandling eller prognose. Det er ingen medisinsk nødvendighet, men feil bruk av fellesskapets penger, fastslår de i debattinnlegget.

Kritisk til «pakkeløsninger»

Helsedirektoratet har utgitt rapporten "Variasjon i bruk av laboratorietjenester", som dokumenterer regionale forskjeller i hvor mye det testes for luftveisagens.

Matussek, Müller og Lind skriver at forskjellene ikke skyldes at folk i noen områder er sykere enn andre. De peker på ulik praksis og økonomiske drivere. For legen er det enkelt å bestille store testpakker som inkluderer alt - "fra RS-virus og parainfluensavirus til mykoplasma, uavhengig av symptombildet."

- For laboratoriet er det lønnsomt. For samfunnet er det dyrt. Når laboratoriedrift blir butikk, fortrenges medisinsk skjønn, mener de tre.

Ønsker retningslinjer

Skribentene etterlyser nasjonale retningslinjer for når bred genteknologisk testing av luftveisagens faktisk er berettiget, og når den ikke er det.

Andreas Matussek er klinikkleder ved Klinikk for laboratoriemedisin, Oslo universitetssykehus. Fredrik Müller er avdelingsleder og Andreas Lind er overlege – begge ved Avdeling for mikrobiologi.

Les debattinnlegget (aftenposten.no)

Powered by Labrador CMS