Fra Ukraina til Fürst for å lære om prøvetaking

Helsepersonell i Ukraina er under stort press. Det er særlig vanskelig å få tak i sykepleiere. Ved å lære opp ufaglært personell i grunnleggende sykdomslære og prøvetaking kunne flere pasienter fått forsvarlig helsehjelp.

I desember var en delegasjon med helsepersonell fra Ukraina på besøk i Norge for å se hva som minimum må være på plass av opplæring og utstyr for prøvetaking. De besøkte blant annet Fürsts laboratorium i Oslo.

– Vi anslår at vi trenger en uke til å lære opp folk i enkel venøs prøvetaking. Avansert utstyr trengs ikke, sa avdelingsleder Marit Hagberg i møte med de ukrainske gjestene.

Hagberg leder avdeling for pasientservice, som står for prøvetaking i Fürst. Av hennes 70 ansatte er halvparten bioingeniører, halvparten helsesekretærer.

Ufaglærte i front

I Ukraina er det som tilsvarer fastlegekontor (primary care units) bemannet av leger, noen få sykepleiere og resepsjonister. Sistnevnte er ufaglærte, og har ikke kompetanse til å vurdere hastegrad på pasientene eller ta prøver. Fordi fastlegekontorene ikke har kapasitet, blir et stort antall pasienter sendt videre til sykehus. Mange kun for å ta blodprøver.

– Det er et åpent felt mellom sykepleierne og de ufaglærte resepsjonistene. Legekontorene trenger ansatte i front som kan triagere, ta prøver og stelle sår. Kort sagt: De trenger sånne som meg, sier helsesekretær Gro Buttingsrud.

Besøket fra Ukraina kom i stand på hennes initiativ. Buttingsrud jobber ved Bærum kommunale legesenter og sitter i landsstyret for Helsesekretærforbundet. Hun er også frivillig i støtteforeningen Slava Ukraini, som blant annet bidrar med biler til fronten. Det siste året har Buttingsrud tre ganger kjørt bil til Ukraina, fullastet med utstyr som soldatene trenger.

Etablerte samarbeid

På sin første tur spurte Buttingsrud om hun kunne besøke et lokalt legekontor. Der så helsesekretæren mange muligheter til å bidra. Nå har hun satt i gang flere prosjekter: Med Norsk kompetansesenter for legevaktmedisin for å oversette legevaktindeksen til ukrainsk, og med Imatis for å oversette et system for pasientflyt.

Ikke minst har Buttingsrud etablert et samarbeid med det ukrainske helsedepartementet og organisasjonen Zdorovi, som gir humanitær hjelp til sykehus. Målet er å etablere helsesekretæryrket etter norsk modell.

Da den ukrainske delegasjonen besøkte Fürst, fikk bioingeniør Natalia Kval oppgaven som tolk. Hun flyttet fra Ukraina til Norge i 2000, og har jobbet på Fürst siden 2011.

– Yrkesgruppene bioingeniør og helsesekretær fins ikke i Ukraina. Det er sykepleiere som tar prøver, og laboranter som analyserer dem, forteller hun.

Ulik praksis

I løpet av besøket kom det frem flere forskjeller i prøvetakingspraksis. For eksempel, i Ukraina læres helsepersonell opp til at alle blodprøver skal tas fastende. I tillegg er det vanlig å pumpe med stase, og mange bruker hansker.

Kanskje mest overraskende er at legekontor i Ukraina ikke har som rutine å måle CRP. Bioingeniør Kval har en mulig forklaring.

– Frem til august 2022 kunne man kjøpe antibiotika uten resept på apotek i Ukraina. Det kan ha bidratt til at noen leger ikke så behov for å skille mellom virus- og bakterieinfeksjoner, sier hun.

Folkehelseinstituttet rapporterer om høy forekomst av antibiotikaresistens i Ukraina, særlig for gram negative bakterier.

Læringsspill på ukrainsk?

Gjestene fra Ukraina fikk se læringsspillet «Prøvetakingsmesteren», som Fürst har utviklet basert på sine anbefalinger og rutiner. Fürst har tilbudt seg å oversette spillet til ukrainsk, slik at det kan brukes i opplæring der.

«Prøvetakingsmesteren» er et digitalt spill som består av åtte moduler. Hver modul tar 2-5 minutter å gjennomføre. Bioingeniøren har tidligere fått norske studenter til å teste spillet.

– Vi er veldig glade for å få besøk, og håper vi kan hjelpe lite grann til i kampen dere står i, sa Fürsts administrerende direktør Håvard Selby Ebbestad.

Fürst dropper fysiske julekort til ansatte i år, og gir heller et bidrag til Slava Ukraini.