Slår et slag for hverdagsetikken

- Hva var det egentlig du spurte om igjen?

Ragnhild Brataker kommer rett fra influensaen – og et intenst Teams-møte med sekretæren i yrkesetisk råd (YER), Margrete Tennfjord. De har diskutert teknologi, KI og politiske høringer - alt med etikk som bakteppe, selvsagt.

- Jeg spurte om hva bioingeniørene kan bruke yrkesetisk råd til?

- De kan spørre oss om råd. Det er jo sjelden to streker under svaret når det kommer til etikk - slik vi bioingeniører er vant til fra realfagene. Etikk innebærer diskusjon, refleksjon og spørsmål av typen «gjorde jeg riktig her?», forteller Brataker.

56-åringen er litt influensasliten – men snakketøyet er i orden. Etter en god runde prat ute på viddene, henter hun seg inn igjen:

- Vi i YER vil veldig gjerne være med i etiske diskusjoner på bioingeniørenes arbeidsplass, sier Brataker.

Selv jobber hun som fagansvarlig bioingeniør for tapping og komponentframstilling på Sykehuset Telemark i Skien.

Egentlig er det stillingen til en kollega som er i svangerskapspermisjon, og Brataker er ressurspersonen som stepper inn som vikar.

Elsker jobben sin

Brataker setter pris på alt hun gjør i jobben sin som bioingeniør. Hun intervjuer blodgivere, tapper dem og lager blodkomponenter.

Ikke alt på én dag, for kollegene roterer hyppig slik at jobben er passe variert.

Målet er å sørge for at det til enhver tid er nok blod og blodkomponenter tilgjengelig.

- Det er jo dét som forventes av oss, men at man samtidig er med på å utgjøre en forskjell i samfunnet – det liker jeg!

Å være i jobb, er viktig for Brataker. Hun har hatt leddgikt nesten hele livet etter at hun ble diagnostisert som 12-åring.

Derfor er det å være så frisk hun kan, og samtidig jobbe - alt hun vil.

- Uten jobben ville jeg bare hørt på lydbok, sett på tv og spist potetgull hele dagen, sier Brataker og ler.

For andre gang i dag nevner hun spøkefullt at hun har en kroppsmasseindeks som nærmer seg faretruende 33.

Trene – det gjør hun ikke, men hun kan godt gå tur på asfalt.

På tur med irsksetterne

- Jeg har et hav av tid til å bruke på verv i NITO, forteller Brataker.

Nylig flyttet hun fra hus til leilighet i Skien sentrum, og kan gå til og fra jobb. Med en arbeidstid fra sju til halv tre, synes hun at hun har mye fritid.

Noe av det morsomste hun gjør er å reise på tur med en vennegjeng. Tidligere har de vært i Spania, i Hellas og på cruise i Middelhavet sammen. Hvor de skal i år, er ikke bestemt ennå – men Brataker gleder seg til å planlegge årets tur.

- Vi er to som liker å lese bøker og slappe av, og så har vi de jeg kaller irsksetterne – for de hadde vært irsksettere om vi alle var hunder - det er de som må bevege seg hele tiden, bestige fjelltopper og jogge før sju om morgenen, forklarer hun.

Selv tror hun at hun heller mer mot rasen dachs – en kortbeint og sta hunderase som er modig, lojal og intelligent.

- Vi finner alltid et kompromiss. Det er kjempemorsomt å være sammen med denne gjengen – og jeg får alltid ledd godt fra meg på turene, forteller Brataker.

Lang fartstid i NITO

I dag leder hun styret i NITO Telemark, og ble nå i vinter valgt som leder av NITO BFI sitt yrkesetiske råd.

I presentasjonsteksten før valget oppga hun tre grunner til at hun ønsket å være med i yrkesetisk råd: Hun ble spurt, hun tror det kan bli lærerikt og hun ønsker å bidra med egne erfaringer inn i rådet.

- Yrkesetisk råd er viktig for medlemmene i NITO BFI - men det er jo ikke bare tanken på å hjelpe medlemmene som lokker. Det er jo også utrolig givende og utviklende for meg selv, innrømmer Brataker til Bioingeniøren.

Hun synes det blir spennende å ta fatt på arbeidet i YER, og ser fram til et godt samarbeid med etikkomiteen i NITO og med NITO BFI sitt fagstyre.

Tidligere har Brataker vært tillitsvalgt på Sykehuset Telemark, vært medlem av sentralt tariffutvalg NITO Spekter og sittet som styremedlem i NITOs hovedstyre.

Hun har også hatt verv i NOBI (Norsk bioingeniørforbund) og var med på fusjonsprosessen med NITO i 1997-98.

Hverdagsvalgene

Bare ti prosent av medlemmene av Bioingeniørfaglig institutt stemte ved valget av nytt yrkesetisk råd og nytt fagstyre denne gangen.

- Det er bare 600 personer, det! Sykt lite! utbryter Brataker.

Hun synes fagstyret har jobbet godt de siste årene, fått innpass mange steder og blitt veldig synlige.

-DER har vi i yrkesetisk råd en jobb å gjøre! slår den nybakte lederen fast.

Noe av det viktigste tror hun blir å bli bedre kjent ute blant medlemmene, slik at bioingeniørene får vite hva yrkesetisk råd faktisk kan stå til tjeneste med.

Det forrige rådet svarte på mange politiske høringer, og det ønsker hun å følge opp.

- Dette er et stort mandat med mange oppgaver, og jeg grugleder meg! sier Brataker.

Noe at det hun ønsker seg mest er innspill fra bioingeniørene der ute. Slik at de kan sette søkelys på hverdagsetikk om smått og stort som rører seg hos medlemmene, hvilke dilemmaer de støter på og hvordan de velger å løse dem.

Alle de små og store valgene vi tar hver dag – bevisst eller ubevisst – synes hun det er lov å stille spørsmål ved.

For er prøven av den døende pasienten virkelig nødvendig å ta?

- Noen bare stikker og får jobben gjort – men det kan være lurt å reflektere litt. Hvis noe føles galt, er det kanskje ikke helt greit? Ring rekvirenten! oppfordrer hun.

Selv har hun opplevd at mange prøver er rekvirert av vane eller på autopilot, og slett ikke er tvingende nødvendig.

Naive nordmenn og teknologi

En annen type autopilot Brataker frykter, er den som følger med ny teknologi og kunstig intelligens – og som gjør det behagelig på laboratoriet. For behagelig …?

- Automasjon og valideringsprogrammer hjelper oss mye på laben, og med millioner av svar hvert år må vi ha disse systemene. Men man må være forsiktig med å stole blindt på dem, formaner hun.

Hun synes alle som mottar nyutdannede bioingeniører med masse fersk kunnskap i minne bør tenke seg godt om før de setter disse gode ressursene til å bare ta prøver, pakke opp post og mate prøver inn i automasjonen.

- Jeg elsker teknologi, men er redd for at den skal gjøre at vi slutter å tenke selv, sier Brataker.

Som eksempel trekker hun fram de nye elektriske bussene som er kjøpt inn i Skien. De kan både styres og stoppes fra Kina, viser det seg.

Hun tror nordmenn nok kan oppfattes som noe naive på dette feltet, og etterlyser en mer bevisst holdning til hvilken teknologi man velger å bruke – og ikke minst hva man bruker den til.

Klar – ferdig – gå!

Nå er planen framover å lande møtedatoer for det nye yrkesetiske rådet – og sette møteagenda.

Rådet har også en egen side i Bioingeniøren som skal fylles med etikkinnlegg. Akkurat det håper Brataker de skal fordele mellom seg.

- Jeg har ofte blitt kalt for «dronningen av delegering». Det er ikke fordi jeg ikke vil gjøre noe selv – men fordi jeg synes det er viktig at alle er med, sier hun og ler.

Nå gleder hun seg til være med å planlegge etikkurs for medlemmene sammen med NITOs etikkomité.

- Jeg er klar, sier den nyvalgte lederen.