Nordisk bioingeniørkongress 2025

Eva Hauksdóttir ønsket deltakerne velkommen til NML25.

Årets NML-kongress tiltrakk seg også noen nederlendere, deriblant bioingeniør Arjan Kruse. Han jobber i et privat firma som hyres inn av nederlandske sykehus for å drifte labene deres i medisinsk mikrobiologi.

Kruse synes selv helsevesenet er komplekst i Nederland, og synes det er litt vanskelig å forklare hvordan det har blitt sånn.

Men hvorfor kommer en nederlandsk bioingeniør på nordisk bioingeniørkongress?

- Nederland er veldig trangt nå – det er folk overalt, sier Kruse.

Han og kona har derfor undersøkt muligheten for å flytte til Norge eller Sverige.

På en immigrasjonskongress i Nederland knyttet han kontakt med noen norske sykehus og laboratorier, deriblant sykehuset i Levanger. De anbefalte han å delta på NML.

- Vi ønsker oss ikke mye, bare litt mer plass – og jobb, forteller bioingeniøren.

Han vil helst jobbe med mikrobiologi, klinisk kjemi eller serologi, men er også interessert i alt som har med KI og innovasjon å gjøre.

Under NML-kongressen hadde han en lengre Teams-samtale med en norsk lableder. Samtalen var bare en uformell prat, men Kruse kan røpe at han «har noe på gang».

Og så liker han at Levanger ligger så å si midt i Norge.

Den islandske bioingeniøren Margrét Arnardóttir underholdt med trekkspillmusikk i en av pausene mellom foredragene.

Sykehusbesøk

Laboratoriene på Landspítali – Islands nasjonale universitetssykehus, ble besøkt av flere grupper under kongressen.

Bygningene er gamle, lokalene er trange. Men bioingeniørene er blide.

Labene er fordelt i flere bygninger.

Totalt jobber det rundt 180 bioingeniører på Landspitali i Reykjavik, men ikke alle jobber fulltid.

Arbeidstiden er 7:30 – 15:30, i tillegg til tre skift.

Bioingeniørene tar i dag alle blodprøvene på sykehuset.

Her viser Arna Óttarsdóttir fram laben for klinisk kjemi og medisinsk biokjemi.

Anna Gudrun Vidarsdottir er sjefsbioingeniør på Landspítali, og fortalte at de alltid fryser restserum etter analysering i en diagnostisk biobank.

Biobankene er derfor velfylte, og når det er mulig tiner de prøver og analyserer heller enn å kalle inn pasientene til ny prøvetaking.

Hildur Sigurgrímsdottír viste fram flere flowcytometre og cellsorterere, deriblant det de anser som «romskipet sitt»: en BD FACSDiscover, som er et flowcytometer koblet til mikroskop.

På klinisk kjemi og medisinsk biokjemi viser Arna Óttarsdóttir fram to korte automasjonslinjer med noen Cobas-instrumenter på hver.

Tilbake på kongressen sørget et lykkehjul for at islandsk sjokolade og lakris fant veien til kongressdeltakernes mager. Nederlandske Kelly van der Eng vant en av de store konfekteskene.

Spaden er mer enn satt i jorda for det kommende laboratoriebygget.

Mens kongressen pågikk ble betongen til laboratoriebygningens sjette og øverste etasje støpt, fortalte prosjektleder og bioingeniør Kristín Jónsdottír.

Over hundre bioingeniører er involvert i planleggingen av det nye laboratoriebygget, og en egen foredragsserie ble viet prosjektet.

Jonsdottir fortalte først om det gamle eksisterende Landspítali, som fordeler de 6600 ansatte og 2000 studentene på om lag hundre bygninger.

Nylig har hun vært på byggeplassen til det nye Landspitali, for å forsikre seg om at bygget er underveis.

Når det nye labbygget på 19 000 kvadratmeter står klart i 2028/29 samles alle laboratoriene under ett tak.

Bygget får 670 rom - mange av dem er tekniske rom, men også nyvinninger som automatisk biobank, rørpost og celleterapilab.

På taket er det planlagt helikopterlandingsplass.

Det nye labbygget består av fem moduler som hver har mulighet til å bevege seg ni centimeter i hver retning.

Det krever mye stål, men er svært hendig under jordskjelv og vulkanutbrudd slik at bygningengsdelene kan svaie uten å kollapse.

I kjelleren er veggene sju meter tykke for å kunne tåle varme.

Tilbake på kongressen hadde deltakerne mange anledninger til å se nærmere på de 39 posterne som var utstilt i foajeen. Prisene for beste postere gikk alle til norske deltakere.

Bioingeniør Hildur Sigurgrímsdóttir holdt et spennende foredrag om psoriasis, basert på den ferske doktorgraden sin.

Interesserte deltakere i salen stilte spørsmål om balneoterapi (medisinske bad) utført i Blue Lagoon.

Sigurgrímsdóttir avsluttet foredraget med å vise fram islandshesten sin Eitla – som er det islandske ordet for lymfeknute.

Med seg på scenen har hun veileder, bioingeniør og professor Jóna Freysdóttir og modulator og sjefsbioingeniør Anna Gudrun Vidarsdóttir.

I løpet av kongressen benyttet mange deltakere anledningen til å se mer av Reykjavik

Noen dro også på lengre turer.

Til slutt ble det avslørt at neste nordiske bioingeniørkongress blir i Helsinki i 2027.